Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars

Si tittelen femten ganger etter hverandre uten å snuble. I dare ya! Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars er et lite spill, et lite søtt og nusselig spill som er så vanedannende at det burde komme med rød varseltrekant og bli dømt nord og ned av en mann på stortinget. Tittelen på spillet er så lang, at jeg gjør som de har gjort på sin offisielle hjemmeside og kaller det heretter Battle Cars.

Spillet er for Playstation 3, og er et bilspill i absolutt særklasse. Det ble sluppet i USA i oktober 2008 og i Europa på nyåret i 2009. Og det var i 2009 at jeg møtte på Battle Cars. En kveld med noen tilfeldige spillinteresserte venner på besøk, så stod selvsagt PS3-en på. Man brukte denne som media-PC til å luske rundt på de forskjellige stasjonære og bærbare PC-er som lå strødd rundt om i huset og utnyttet den altfor store TV-en som pryder stua til herr og fru Ugle.

Da fant vi dette spillet på PS3 sitt live marked, først i demo-versjon. Vi spilte det lille innholdet som var tilgjengelig i demoen til døde, før vi fant ut at 70 kroner for full versjonen var det jammen verdt.

Spillet kan spilles solo, men gjør seg best i 2-player (eller mer). Man kan spille opp til fire stykker mot og med hverandre. Spillet baserer seg på to eller flere biler, fordelt på to lag. Alt foregår på en lukket bane som inneholder to målområder og en enorm ball. Små effekter som boosts og raketter på bilene gjør det mulig å bryte alle fysikkens lover, og virkelig leke Maradona og Pepé i lekebil-format. Hver runde varer i begrenset tid (5 minutter i vanlig tournament-mode), så man rekker aldri å bli lei.

Det er et latterlig banalt og enkelt spill egentlig. Men det er så strømlinjeformet og perfekt at man ikke kan annet enn å elske det. Jeg tror det aller beste er at man ikke trenger å ha noen som helst spillerfaring for å leke med dette. Jeg har dradd frem spillet på fester og det har vært noen av de mest morsomme og sosiale drikkespill jeg har kommet over i hele mitt liv - for det er like morsomt å SE på, som det er å spille.

Med sine seks unike baner/maps å velge mellom, og svært begrenset antall bilmodeller og fargekombinasjoner, så skulle man tror det er fort overstått å spille seg mett. Jeg vil heller si at det har akkurat nok valgmuligheter til at man ikke kaster bort for mye tid - før man er i gang med å spille den eneste varianten av fotball jeg noen gang kommer til å elske. Jeg har brukt mang en kveld på dette spillet, og min bedre halvdel har også brukt mange solotimer på dette spillet - uten å egentlig savne mer innhold. Det går fint an å kose seg med spillet solo, da AI-en er meget velfungerende, og i så måte kan man trygt la spillet styre både motstandere og lagkamerater for deg.

Jeg trodde ikke man kunne like et så "banalt" og billig spill som dette, men jeg elsker det helt i stykker. Og blant de spillelskende vennene våre, så er noen runder Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars et must iløpet av enhver kosekveld i stua vår. Så, hvorfor i alle dager "anmelder" jeg et spill som er over tre år gammelt? Fordi det er like morsomt i dag, tre år etter at jeg oppdaget gullklumpen, og sjansen for at andre har det like gøy med spillet er meget stor. Se trailer under:

(Man får selvsagt scoringer i corny replay - og har muligheten til å lagre kamper i ettertid, om noen har klart noen fantastiske triks)

Jeg er pengeblind!

Jeg innrømmer det. Jeg bryter pengefartsgrensen. Jeg setter meg i lommeboka, griper bankkortet og styrer meg i sikksakk mellom spontankjøp og fornuftige, planlagte kjøp. Jeg girer med kredittkort og når drivstoffet tar slutt, plukker jeg opp mobilen og fører penger over til bankkortet. Tanken er full - spent klar til å svinge rundt i ring litt til.

Jeg har brutt pengegrensen i altfor mange år. Jeg har ikke en usunn økonomi egentlig, ingen forbruksgjeld eller kreditt, men alle er vi vanedyr. Jeg er vant til å bruke opp alle pengene jeg har, og jeg er blitt fartsblind. Det tar visst litt tid å bli fornuftig og kjøre pent...

Det beste eksempelet er når jeg og mannen fant ut her forleden av vi samlet hadde ca 1400 kr igjen på brukskontoene våre og en uke igjen til neste lønning. Da hadde vi riktignok overbetalt veldig mye inn på huslånet (rammelån, skrev litt om det i dette innlegget) så vi regnet jo med det skulle ta slutt før tiden. Vi ble enige om å forsøke å se om vi klarte å strekke disse kronene til neste lønning. Med mat i fryseren, vin i kjelleren og ingen regninger igjen å betale så skulle det gå fint.

Dagen etter fikk vi telefon fra et vennepar som ville komme på besøk på lørdagen. Lørdag formiddag virret vi rundt på butikker. Vi kjøpte dyr lammestek, dyre råvarer til middagen ellers, og vi vimset innom et bakeri og kjøpte en ferdig bakt kake til tre hundre kroner. Når vi så vimset videre og jeg smalnet i blikket ved blomsterbutikken og vurderte om jeg hadde nok på min slukne konto til å kjøpe blomster å ha på bordet, så skjedde det noe rart.

Refleksen min tok over. Før jeg fikk sukk for meg, så hadde jeg ført over 1000 kroner fra huslånet til brukskontoen min via mobilen. For vi skulle jo ha besøk, det er jo unntaktstilstand? I et øyeblikks ubetenksomhet så hadde jeg kastet sparetips ut av vinduet og falt tilbake i gamle spor.

Nei! Det er aldeles ikke noen unntakstilstand. Det er godt å skjemme seg selv bort i blant, og godt å skjemme bort venner. Og kaka smakte fantastisk og jeg er veldig glad i å være vertinne. Jeg føler ikke jeg snobber. Men jeg føler penger er litt for abstrakte for meg. Og jeg har fortsatt en liten vei igjen å gå før jeg lærer meg å respektere budsjettet.

....ikke en gang én ukes stramt mål klarte vi å holde! Pokker heller.

Skal vi dra på spillmesse, kjære?

At min bedre halvdel er litt mer ihuga spillfantast enn det jeg er, er noe alle som kjenner oss vet. At jeg er en delvis grei gamerkone er heller ikke noen større hemmelighet. Ettersom jeg faktisk deler noe av denne fascinasjonen, er det ikke så vrient å være støttende kone. Det ville ikke falt meg inn å sette ned foten når det er noe han vil ha - enten det er spill, hardware eller tekniske duppeditter - men noen ganger har enkelte innkjøp blitt utsatt på ubestemt tid...

Min skjønne ektemake og reir-kamerat, røytende hannugle eller hva jeg nå skal kalle ham, har trofast lest Penny Arcade i flere år. Jeg er glad i Tycho og Gabe også, og innrømmer at jeg på ett tidspunkt har hatt et høyst reellt mareritt om the Fruitfucker. Jeg er dog ingen fast leser og endel av det de skriver flyr langt over hodet på meg, ettersom jeg er tidvis selektiv i hvilke spill jeg kaster bort tid på.
Vi satt nylig og diskuterte årets ferie og hvilken storby vi skulle innvadere her litt forleden. Noe som innebærer at jeg sjekker priser, planlegger butikker jeg skal innom, samtidig som vi trenger en dose historiske sights, og gjerne litt krigshistorie. Roma, med sine fine handlegater, Colosseum og katekomber tronet høyest på listen over mulige feriemål. Men etter å ha hjulpet en god venn i et liten økonomisk krise og fått blod på tann for nedbetaling av gjeld og litt økonomisk styring, så ble vi enige om å holde oss i moderlandet i år.

Noen dager etter at denne avgjørelsen falt, så gløtter Herr Ugle bort på meg under middagen en dag.

- Skal vi dra til PAX neste år? spør han muntert.
- Eh, whatnow? svarer jeg, mens jeg forsøker å utsette svaret mitt og panisk planlegger hvor vi må bytte fly og føler for å google hotellpriser i USA før jeg tar stilling til spørsmålet.
- PAX! Det er to stykker, en på østkysten, en på vestkysten. Den i Seattle er størst! Min kjære skinner i øya, og det er ikke første gang han har lekt med denne tanken.

Det min kjære fabler om, er Penny Arcade Expo, en spillmesse som utfordrer E3 i størrelse! En geekansamling som får The Gathering i Vikingskipet til å fremstå som en korøvelse på en onsdagskveld med Tensing. Ikke for å mobbe The Gathering. Eller Tensing, for den del.

Herr Ugle er ikke 100% seriøs. Jeg kjenner ham såpass. Men han har grundig lyst, jeg kjenner ham så godt også. Det er på mange måter hans Mekka. Så jeg tenkte litt på det. Jeg er rimelig sikker på at jeg også vil storkose meg. Jeg gruer meg bare til den lange reisen, for jeg er ikke overstadig glad i å fly.

Men, med en billettpris på rundt $65-70 per pers for tredagerspass, og flyreise pluss hotell som vil ende på rundt 15-16 000 kroner for fem søvnløse døgn i Seattle, så er det definitivt mulig. Såh, jeg flytter rundt på noen usle, umerkede sparekroner, og nå står kroner 650 på en sparekonto øremerket PAX 2013. Herr og fru Ugle skal på nerdetur og jeg skal se hvor ille berørt han blir når jeg forsøker å putte dollarsedler ned i trusene på de peneste av booth-babesene, samt spørre alle jeg møter hvor jeg får kjøpt meg en tam Fruitfucker. Jeg kan jo ikke la ham slippe helt gratis heller. Men Seattle har nok noen skobutikker jeg kan drasse ham med meg i som hevn.

Tidenes groveste prisestimat, vi skal bruke 24 000 kroner på neste års ferie, en langhelg på spillmesse i USA. Woah. Jeg må innom nettbanken og sette noen kroner over på fondskontoen min, så jeg slutter å føle meg svimmel. 

Neon som har vært der og har tips til must-sees og must-dos? Si gjerne fra, vi er grønne på schvæære spillmesser, så dette kan bli interessant.

Bryllup på tilbud

Drømmer du om å gifte deg, men har ikke råd? Ønsker du et stort, flott bryllup og ikke orker tanken på å kutte bort ”mindre viktige” gjester på invitasjonslisten? Det kan faktisk la seg gjøre å ha et billigbryllup som er både stort, trivelig og full av pomp og prakt. Og du kan gjøre det helt uten å kunne sy eller bake. Men det krever egeninnsats. Mannen og jeg var akkurat der for noen få år tilbake. Skal vi ha et billig bryllup? Eller et storslagent bryllup? Vi gikk for en kombinasjon av begge deler. Med godt over hundre pers inviterte til middag, så slo vi på en stortromme ukjent for de fleste i vår umiddelbare geografiske og sosiologiske (nyutdannede og midt i tjueåra) nærhet. Det er ikke normalt i Oslo og omegn, med mindre man er oppvokst på beste vestkant, eller med en eller annen direktør som pappa. Unntak finnes jo, men jeg har bodd her i gode ti år, og av medstudenter eller kollegaer og venner som gifter seg her omkring, så er det mest vanlig med bryllup som har mellom 40-60 gjester, med full bevartning og oppdekning på en utvalgt restaurant.

Vi valgte å ta Vestlandets folkebryllup med oss til Østlandet og feire på et vis som lommeboka vår trivdes med.

Det krever ekstra jobb, ekstra planlegging, og... egentlig ekstra alt. Men ikke ekstra kroner. Til slutt fikk vi feiret bryllup til under 210 kroner kuverten – og folk rullet fra bordene, og ingen spyttet i glasset. Jeg har sett ut som en sjokkskadet overlevende etter en nylig flystyrt når bekjente forteller om bryllup med 1200+ kroner per kuvert og at de derfor har valgt bort å invitere barn, la gjester ha med følge, eller å invitere kollegaer og barndomsvenner. Ettersom både jeg og herr Ugle har store kjernefamilier, så hadde en kuvertpris på 1000 kroner gitt oss en regning som hadde satt oss i gjeld – selv om vi kun inviterte kun våre nærmeste. Og vi ville invitere alle vi var glad i. Hovedmålet for oss var ikke å gjøre festen billigst mulig for oss. Målet var å invitere alle vi hadde lyst til å invitere, og strekke økonomien slik at alle gjestene storkoset seg - uten barkostnader for gjestene, uten kaffegjester og med skyss fra kirke til fest. Og at vi satt godt gift igjen etterpå, uten forbruksgjeld etter kalaset. Vi nådde det målet.

Løsningen ble som følger, i veldig grove trekk:

Lokalet
En lang jakt på et type ”grendahus” som var billig å leie og med plass til alle. Vi fant det rette lokalet, men de manglet bestikk og tallerker. Lokalet kostet under 1000-lappen for en helg, så vi hadde råd til å leie bestikk/fat/glass fra et annet selskap, som kostet oss 1300 kroner ekstra. For vi ville ha litt stil og uniformitet over bryllupet, selv om det var ”fest på lokalet”. Bordpynt og pynt til lokalet ble skaffet via Ebay, nettbutikker, (helst når det var salg) og innkjøpt over en periode på halvannet år. Blomsteroppsatser ble bestilt fra florist – så her kunne vi spart mer enn vi faktisk gjorde.

Middagen
Vi valgte koldtbord og fant lokal catering som var villig til å diske opp med endel mer fancy retter til koldtbordet, samt at de pyntet og dekket opp bordet i vårt utvalgte ”grendahus” mens vielsen pågikk. Alle fikk noe de likte, alle ble mette og gode, og vi fikk den skikkelige gilde-følelsen vi ønsket. Kuvertprisen endte på 205 kroner, da vi stod for enkelte av matrettene selv. Desserten ble enkelt og greit iskrem og bær – hva er vel bedre midt på sommeren? At vi valgte koldtbord gjorde også at vi fikk behov for færre servitører, da disse skal holde koldtbordet ryddig og fyllt, og ikke vandre fra gjest til gjest og se til at gjestene kan begynne å spise noenlunde samtidig. Hadde vi hatt tre-retters meny, så ville vi måtte ha doblet antallet servitører.

Kakene var også hjemmelagde – i vestlandsk ånd så hadde foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og naboer med så mye kaker at vi ikke klarte å sette halvparten til livs. Men vi slo til med 2000 kroner på en skikkelig bryllupskake i flere etasjer. Litt skal man ha lov å slå til med. Så også her kunne vi spart inn mer, om vi hadde ønsket – helt uten at gjestene hadde lidd noen nød.

Antrekkene
Ved å bruke endel tid, så fikk vi brudepikekjoler og brudekjole skreddersydd ganske billig. Trikset er å se til Asia, som flere av de nye nettbutikkene for brudekjoler og festkjoler gjør. Du kan bruke disse nettbutikkene til en rimelig pris, eller du kan gå direkte til leverandør (eller bruke Ebay) for en mye lavere pris. Bestill i veldig god tid, og gjerne litt ekstra stoff sammen med antrekkene – så har du mulighet for å få en syerske lokalt til å gå over kjolen og rette opp småjusteringer. Klærne til hele ”brudefølget” med brudepiker og –svenner, endte på under 14 000 kroner. Da er skoene inkludert. Ingenting ble leid inn. Alt satt som skudd! Vi kunne nok ha spart litt på å leie, men ikke så mye at dette utgjorde noen forskjell for oss.

Fjorten fotografer!
Med dagens gode digitalkameraer i allemannseie, så lot vi værgudene sette belysningen og slapp familien løs med kameraene sine. Skogen var bakgrunn, og vi fikk flere titalls gigabytes med bilder. Vi brukte endel tid i etterkankt på å finne de gode bildene selv som ble offisielle bryllupsbilder og senere brukt på takkekort.

Servering
Vi hyret inn hjelpen privat. Noen som ønsket å gjøre oss tjenesten, og noen vi betalte. Ettersom vi hadde koldtbord, så trengtes ikke så mange – selv om det var mange gjester. Godt gjennomtenkt logistikkløsninger gjorde at fornøyde servitører kunne gå hjem med penger i lomma og brudens største bekymring i løpet av kvelden, var at hun hadde sølt krem på kjolen sin.

Baren
Hos oss skulle baren være helt fri. Bonger forbudt! Skal vi ha fest ”på lokalet”, så skal det sørges for at ingen sulter eller tørster. Vi skal ha et skikkelig gilde og varte opp de vi er glad i på best mulig måte. Vi startet tidlig med de dyreste dråpene og samlet på tax-free og mang et utenlandstur. Og vi fikk venner og familie til å bruke opp sine kvoter på oss. Å bo litt nær grensen er ikke å kimse av i dette tilfellet, (men jeg anbefaler ikke noen å smugle). Det jeg derimot anbefaler er å reservere vin via Vinmonopolet og hente vinen mindre enn én uke før bryllupet. For uåpnede flasker tar Vinmonopolet i mot i retur innen 14 dager, og gir full refusjon. Da kan man sørge for at man har mer enn nok drikke, uten å være redd for å sitte igjen med for mye dagen etterpå.

Underholdning
Det finnes så mange talentfulle amatørband og amatørmusikere som er ute etter erfaring og å tjene penger på å spille. Det skal vanskelig gjøres å finne band som spiller hele kvelden, så ha gjerne godt lydanlegg og varierte spillelister klare til før og etter levende musikk. Bruk tid på å undersøke, bruk nettverket ditt og snakk med kjenninger av bekjente – så kan du finne det perfekte, uten at det koster skjorta. Et tips er å følge med på Ungdommens Kulturmønstring, som ofte avslører unge talenter som blir hoppende glade av en spillejobb, og enda gladere om de får utgifter dekket og tjener noen tusen kroner i pluss på jobben.

Resulatet når vi giftet oss var en fantastisk dag og feiring med takhøyde, munter og god stemning. Folk var kledt i sin fineste stas, bordet var dekket og pyntet av bruden selv. Den absolutt totale utgiftskostnad (egeninnsatsen og arbeidstimene våre ikke medregnet) per gjest ble ca. 520 kroner (alkohol, brudekjole osv inkludert), og det er en økonomisk braksuksess når både tippoldemor og de minste barna kosa seg glugg ihjel til sola stod opp. Synes jeg.

Denne typen bryllupsplanlegging krever mye av den som planlegger. Den krever såpass mye jobb at jeg ikke vil anbefale det med mindre man har energiske familiemedlemmer, eller venner som kan hjelpe til med å få alt på plass. Man må ofte være villig til å inngå kompromiss, med egne ønsker, drømmer og hverandre – og man må også ha veldig god tid. Så om du planlegger bryllup til neste sommer eller om to års tid, så undersøk muligheten for å kjøre ”folkefest”-varianten, og spar tusenvis av kroner til fremtidig samliv i stedet. Eller kanskje man kan sjonglere, og leie inn mat, servering og bartjenester fra ett sted, og bruke dugnadsånden et annet sted under feiringen. Til blomster og fotograf kanskje? Det er ikke nødvendigvis alt eller ingenting – spar eller sløs. Middelveien er ofte den mest behagelige.

Det artige i ettertid er at flere av mine bekjente fikk øynene opp for denne dugnadsånden. De trodde kanskje at bryllupet vårt skulle smake litt mer ”låvefest” enn det faktisk gjorde, men når kvelden var i gang, så var det ingen av dem som savnet noe. Skulle vi hatt det stereotypiske, moderne bryllupet til 1000 kroner kuverten, så ville bryllupet kostet oss over 100 000 kroner – og enda mer om vi skulle ha sponset fri bar til gjestene våre. Disse pengene ble i stedet lagt mot en ny bil. Det jeg er utrolig glad for i dag.

Nå skal jeg ikke skjære alle østlendinger eller eller velholdte byboere over en kam, for mange er fornuftige og sparer på forhånd eller holder bryllup de har råd til – store som små. Men blant de parene som gifter seg råflott og for dyrt for egen lommebok, tar opp lån for drømmefesten og holder tredagers slottsbryllup - så har jeg inntrykket av at det ofte er bruden som vil ha det så overdådig. Husk brudgommen, kjære bridezillas, festen er ikke bare til for bruden.

Det er bare én kveld, det er bare én fest. Har man råd, så har man selvsagt lov. Men bruk tid på å finne de rette prisene og gode tilbudene. Og spar penger på forhånd - ikke sett dere i gjeld for en enkel, fantastisk bakrus.

Snusfornuftige sparetips

Jeg samler på sparetips som et ekorn samler mat til vinteren. Dessverre, så er jeg ganske lik ekornet, og vet ikke bestandig hvor jeg har gravd dem ned. Og mange av tipsene blir liggende og råtne, aldri utnyttet som de burde. Men de aller fleste av disse tipsene er ting som jeg selv tyr til. Har du fler gode ideer til meg, så legg gjerne igjen en kommentar!

Det ultimate sparetipset er enkelt i teorien. Få opp inntekten, få ned forbruket. Men etter min egen (bitre?) erfaring, så stiger forbruket lekende lett sammen med inntekten. Og det er lett å sløse når det er penger å ta av, uten så mye tanke for fremtidig sparing, eller at man fyller huset med tøys.

Shopping:
- Unngå shoppingsentre og unngå nettbutikker, med mindre du trenger noe. Ikke gå inn på nettbutikker for å "se". Gå inn dersom du trenger noe og vet hva du trenger. Ikke når du har lyst på noe nytt. 
- Ikke kjøp for mye, selv om det er på tilbud. 3 for 2 er fine tilbud, men ikke om det er noe som kun vil ta plass i skapet og aldri vil bli brukt. Da er faktisk én billigere enn to + en ekstra på kjøpet.
- Unngå rabattfellen. Når du skal kjøpe noe, forsøk å doble prisen i hodet ditt og kryssforhør deg selv og sjekk om du er sikker på at du vil ha dette. Eksempel: Du finner en genser til 179 kroner. Den er litt søt. Men ville du kjøpt den samme toppen til 358 kroner? Dersom svaret er nei, så trenger du trolig ikke den genseren, og du har heller ikke så lyst på den. Denne lille regla har redda meg fra mang en shoppetåke, spesielt  på utenlandske nettbutikker.

- Ved nettshopping fra utlandet, ta et øyeblikk og sjekk hva varene vil koste deg i frakt, moms og fortolling før du bekrefter bestillingen. Toll.no har en tollkalkulator som kan hjelpe deg. Dette har flere ganger gitt meg en aha-opplevelse, i stedet for å tenke at alt er billigere i utlandet. For sluttsummen kan fort bli litt høyere enn man først tror.
- Kjøp brukt, og bruk Finn.no sitt gratismarked/gis bort-marked når du kan!
- Ligg milevis langt unna avbetaling og kreditt.
- Prut! Ikke vær redd for å spørre eller foreslå at selger kan gå ned i pris. Det verste som skjer er at du kaster bort noen sekunder av livet ditt og betaler fullpris, det beste som kan skje er at du sparer noen kroner. Selv om du bare får slått bort en eller to prosent av fullprisen, så er det kroner spart som du kan bruke på annet tøys. Eller spare på. Helst å spare på.

Abonnementer
- Sjekk jevnlig abonnementer på mobil, strøm, forsikring - og om de finnes billigere andre steder. Det er ikke alltid man må ty til å bytte leverandør. Det kan ofte være nok å kontakte den nåværende leverandøren og be om en bedre pris. Vi har for eksempel kontaktet internettleverandøren vår og pekt på at de har konkurrenter som har bedre fart til billigere pris og spurt om vi kan få til samme prisen. Eller mobilabonnementer. Vi har aldri fått nei, så sant vi ikke allerede har hatt bindingstid.
- Bytt bank eller kontakt banken for å prute ned renten. Jeg har selv prutet ned renten med opptil 0,75% - så dette virker! Her brukte jeg samme strategi som punktet over, jeg viste til at de har konkurrenter som har bedre rente og at jeg vurderer å bytte bank. Plutselig fikk jeg tilbud om tilsvarende rente hos nåværende bank.
- Bli kvitt støttemedlemsskap på treningssentre og gå ut i skogen, fjellet eller ta på ski. Bor du ved kysten, gå tur i fjæra! Brukes medlemskapet så er det en annen sak, men mange har støttemedlemskap et eller annet sted som man ikke trenger.
- Er det blader eller magasiner du kjøper slavisk? Sjekk prisen på stykkpris i butikken opp mot abonementkostnad. Ofte sparer man endel kroner årlig på å ha abonnementer, utrolig nok.
- Gå gjennom en hel måneds kontoutskrift med lupe en gang i året for å se om det er løpende abonnementer eller medlemskap du kan kutte ut. Jeg oppdaget at jeg var dobbelforsikret på denne måten.

 Daglig forbruk
- Les aviser på nettet! Det koster å ha nettilgang, men om du først har nettilgang, så utnytt det. Trenger ikke programbladet, du har internett. Trenger ikke aviser, og trenger ikke engang være hjemme når Dagsrevyen vises, for man kan alltids se programmet på nett ved en senere anledning.
- Bruk biblioteket. Biblioteket er en glemt instutisjon blant min aldersgruppe. Jeg gjenoppdaget biblioteket ved en tilfeldighet og fant ut at hjemkommunen min har et råflott bibliotek. Her kan man låne filmer, bøker og musikk uten at det koster noe. 
- Matpakke! Her synder jeg ofte. Matpakke koster jo også litt, men for min del så koster det mellom 25-35% av det lunsjen min koster i kantinen på jobb. Hadde jeg tydd til matpakka daglig så koster det meg nesten 3500 kroner mindre årlig enn å ty til kantinen. Regn ut hva du sparer på matpakkebruken, så kanskje du får en aha-opplevelse selv, som motivasjon til å bli flinkere med brunost og matpakkepapiret.
- Grønnsakshage! Gressløk, mynte, reddik.. Vi har stor hage og jeg har mange planer, men lite grønne fingre. Men en vakker dag skal hobbyen iverksettes og vi skal selvprodusere litt. Ikke mye, men alle bekker små. Man kan også ha urter og dyrke tomat og paprika i vinduskarmen. Her er nok ikke så mange kroner å spare, men mange bekker små...

- Bli kjent med "restemiddagen"! Også et ord som har gått i glemmeboka blant meg og mine. Jeg har rett og slett ikke talent til det, jeg er flink til å varme opp middag fra i går i mikroen, men ikke flink til å ta vare på de to kjøttbitene eller fiskefileten og bruke det i en helt annen rett, suppe eller gryte dagen derpå. Noen rester gjør seg som nistemat også, min favoritt er kald pizza.
- Bensin - bruk rabattkort og følg med på prissvingningene. Man kan spare noen kroner i uka på å fylle på rett tidspunkt. På min kant av landet så er bensinen stort sett billigst på mandager og tirsdager og stiger så trofast gjennom uka helt til søndagen. Så vi fyller ikke bensin i helgen!
- Handleliste i butikken! Som nevnt lengre oppe under "shopping" -  3 for 2 er fine tilbud, kjære Rimi, men ikke dersom varene går ut på dato i skapet hjemme. Tenk deg om og vær sikker på at det vil bli benyttet før du kjøper. Ellers er det bortkastet. Er du flink, så sparer du også endel på å unngå spontanshoppingen.
- Drikk vann fra springen. Sportsflaskene er fine dyr, men de kan vaskes og brukes igjen. Flaskevann er utrolig dyrt, og de fleste har godt vann i springen. Kan også smakstilsettes med sitron, eple, eller litt ananassaft. Tilsetter man litt smak så er det bedre om man lar vannet stå i kjøleskapet over natta, for da sprer smaken seg mest.
- Lag din egen "micro-mat". Pizzahorn eller matmuffins? Gjør dem ferdige, frys dem ned og vips så har du egen, sunnere og litt billigere rask-mat. 
- Billig kneipbrød slår selvbakst i pris! Utrolig nok. Det koster å bake egne brød og det skal en kunstner til å bake brød som er billigere i brødskive-prisen enn kneipp til 5-6 kroner stykket.
- Bruk butikkenes egne merker. Firstprice, Coop, X-tra osv. Det er penger å spare her, og produktene er slettes ikke dårlige.

Diverse
- Skru ned temperaturen hjemme og vær bevisst på oppvarming. Ikke varm opp huset om morgenen om du er hjemme og hutrer en time før du forlater huset i ti timer. Skru av varmekabler på sommerhalvåret. Selv lar jeg kablene være påslått på badet, såpass jeg kan tørke klær der året rundt.Vi har også tidsinnstilling på noe av oppvarmingen i huset, slik at det skrur seg ned når vi sover og er på jobb, men stiger før vi våkner eller kommer hjem. Det eliminerer litt av behovet for å ha på konstant varme. For enkle panelovner og lignende, så kan man kjøpe timere på Clas Ohlson å sette på stikkontakten.
- Invester i tennene dine. Puss morgen og kveld og bruk fluor riktig. Du skal ikke drikke vann eller spise noe før 1 time etter fluorskyll. Passer godt for like før leggetid eller når du forlater huset på vei til skole/jobb. Kan spare deg noen hundrelapper årlig i tannlegebesøk. Kanskje enda mer.
- Selg ting du ikke trenger og aldri bruker. Et obs obs her - jeg anbefaler ikke å selge familieklenodier, spesielt ikke om du har barn. En gammel rosemalt kiste kan gi deg mange tusen kroner, men med mindre du må betale for å lagre kisten, så behold ting med affeksjonsverdi. Det blir gjerne mer verdt med tiden også, så sant du steller fint med tingene. Men bruksgjenstander og mislykkede kjøp - selg i vei. Jeg er glad i ting med historie og affeksjonsverdi, så derfor vil jeg ikke råde noen til å selge verdifulle, gamle ting. Kanskje noen vil arve det og elske tingen fordi oldefar eide det. Ikke alt handler om penger, heller.
- Ikke kjøpe hardback-bøker. Kjøp i pocketformat, eller til lesebrett/Kindle. Man må gjerne vente litt etter en utgivelse, men nye innbudne bøker koster gjerne dobbelt eller trippelt så mye som pocket-utgaven.
- Utnytt ressursene. Tomme isbokser og tomme rene melkekartoner kan gjøre nytten som frysebokser til rester, sauser, lapskauser eller selvplukkede bær. Da trenger du ikke kjøpe Tupperware.
- Vær obs på gode tilbud, og sjekk at de ikke binder deg til årsabonnementer eller lignende. Les den lille skriften og kjøpsvilkår nøye. Den typiske fellen jeg har gått i her, er bokklubber.

Sesongvarer
- Kjøp julegaver spredt utover året, og ikke bare i panikk i desember. Bare fordeler. Man stresser mindre i julestria, man kan slå til på gode tilbud året gjennom og man får heller ikke noen enorm utgiftspost like før jul. Det går også an å kjøpe endel av julematen tidlig, om du har tilgang til fryser.
- Bursdagskort. De fine kortene koster gjerne mellom 30-40 kroner stykket, og de fleste mottaker humrer kanskje høflig over vitsen og de færreste av oss tar vare på dem. På enkelte blomsterbutikker og bokhandler kan du for eksempel finne enkle kort, 10 stk for 10 kroner! Kjøp for 20 kroner og du har kort for ett år eller to fremover og kan velge et som passer anledningen fra skuffen din hjemme. Enkle kort er også fine, sett på en klistermerke og gjør deg flid med teksten du skriver på.
- Kjøp julepynt i romjulen, da er alt nedsatt. Samme med påskepynt etter påske, eller Halloween-pynt når helgen er vel overstått. Du får ikke pynten i tide til årets feiring, men røverkjøp til neste år.

VEDLIKEHOLD

Jeg skriver dette med store bokstaver. Polér bilen, voks møblene, hold bikkja unna skinnsofaen, rens overmadrassen, bytt olje, vask og luft dyner og puter, ta inn hagemøblene på vinterstid og spander en liten vask på dem når våren kommer. Når ting holder seg rene, pene og velfungerende, så melder behovet for noe nytt seg mye mer sjeldent. Grunnen til de store bokstavene, er at dette ofte gjelder de dyre tingene.



Forhåpentligvis så hjelper det for min del å skrive disse ned her inne også. Endel av disse tipsene følger jeg allerede slavisk, noen er jeg tidvis flink til og andre vil jeg bli flink til. Kanskje jeg nå husker dem litt bedre i det daglige.

Na na nana naaa BATMAN!

Jeg har ikke vært på kino siden den horrible The Dictator-filmen. Og jeg har ikke storkosa meg på kino siden The Avengers. Jeg klarte å ikke falle for fristelsen for å se Snow White and the Huntsman på kino. Venter heller på at filmen kommer i salg. For jeg har litt dilla på eventyr. Og traileren lokker meg med en mørk filmstil som tiltrekker meg. (Inni meg bor en liten gother fra 1997.)

Heldigvis er Herr Ugle i samme reir som jeg, og liker eventyr. Jeg skygger banen for prisbelønte dramaer og dersom en film har stempelet "basert på en virkelig historie" så ser man et hull i en vegg, formet som meg. Med en støvsky der jeg satt når virkeligheten ble annonsert.

Men neste kinopplevelse er avgjort. Den 25. juli har den nye Batmanfilmen, The Dark Knight Rises, norgespremiere. Og vi skal på kino. Jeg gleder meg allerede, til å kroe meg dypt ned i setet og la THX-anlegget gjøre et forsøk på å skade hørselen nin. Min bedre halvdel erklærte entusiastisk at dette skal gjøres skikkelig - med et passende maraton. Et maraton bestående av Batman Begins etterfulgt av The Dark Knight, etterfulgt av å reise på kino for å se den nye. I et øyeblikks jakt på adrenalinkick, så lekte jeg med tanken på å uskyldig spørre om vi ikke skulle se Batman Forever også. Men innså ganske raskt at det fort ville gi meg en natt på sofaen som straff. Og muligens inndradde rettigheter om skoshopping ut året. Enkelte ting leker man ikke med.

Jeg er et barn av min alder, født tidlig på 80-tallet, så visste jeg trolig hvem Batman var før jeg visste hvem tannfeen var (og at tannfeen gir mer penger i glasset om man snakker høyt om at tannfeen er mer gavmild hos naboen). Jeg har faktisk spilt Batman-spill også! Veeel... to timer i halvveis latterkrampe med en demoversjon av Batman Lego på PS3. Det teller!

Jeg er ikke like blodfan av The Dark Knight som min bedre halvdel. Misforstå meg helt korrekt her - det er en fantastisk film. Jeg har sett den to ganger, og sett bruddstykker av den førti ganger til, når jeg går gjennom stua og mannen er i actionfilm-humøret. Den har supre actionsekvenser, spenning, humor og drakter helt uten brystvorter innprentet. Den hadde også Jokeren over alle Jokere. Og der er grunnen til at jeg er litt splittet i mine synspunkter over filmen. For mitt ungpikehjerte hadde en thing for Heath Ledger. Jeg nekter å innse at han er borte. I mitt lille hode har han kun sluttet å jobbe som skuespiller, og han er epleplukker i Tijuana. Det å tenke at filmen er hans siste (og så definitivt hans beste) gir meg en bismak hver gang han er på skjermen.

Jeg tror der er derfor jeg gleder meg så mye til denne kommende filmen. Jeg legger lista et hakk høyere enn The Dark Knight i forventning, og vet at jeg kan se filmen uten en følelse av å se noens siste øyeblikk i livet. (Jeg får nok av den følelsen når jeg ser The Crow. Originalen! Det finnes ingen andre). Jeg gleder meg til THX-bassen river i brystkassa og jeg gleder meg til å hilse på Bane. Og jeg digger faktisk Christian Bale i rollen som Batman, selv om han aldri har fått noen rolle tildelt når jeg og Herr Ugle planlegger filmer med castliste som ville gjort Tarantino imponert - noe som ofte blir gjort om vi kjeder oss sammen. Dessuten blir alle filmer bra med Gary Oldman i. (Nesten. Lost in Space trenger mer enn Gary Oldman for å bli bra). Jeg lover, jeg skal komme med en skrekkelig uhøytidelig anmeldelse etter at jeg har sett filmen på kino!