Can I ask you something I've always wanted to ask the real batman?


fredag 22. juni 2012

Jenter og nerdefordommer


Det å spille dataspill blir mer og mer stuerent blant min generasjon. Takk og lov for dét. Min mor har endelig karret seg ut av troen på at alle man treffer på nettet er øksemordere. Så hun tilgir at vi drar på internasjonale treff og fyller huset med venner fra alle verdenshjørner til tider. Men fortsatt så nøler jeg litt med å proklamere mine fritidsinteresser til fremmede og kollegaer. Hadde jeg samlet på frimerker, spilt saksofon, malt akvareller eller vært avhengig av Hotel Cæsar, så hadde folk flest smilt. Men spiller jeg dataspill og treffer nettvenner, da er jeg asosial i følge folk flest. Mange assosierer det med spillavhengighet, spillegalskap, at jeg forsaker familie, søvn, jobb og et normalt liv. Det er vanskelig for enkelte å forestille seg, at når de benker seg for å se på TV etter jobb, så sitter jeg ved PCen, med mikrofonen ved leppene og roper "On my left? Which left?! There's nothing there!" til en nederlender og en brite.

Ja, asosiale mennesker finner man i alle aldersgrupper og interesseområder. Men det er ikke dermed sagt at det er normen. Du kan se meg med høye hæler. Treffer du meg på jobb, så vandrer jeg kanskje fra kontor til møterom med kollegaer fra Estland på mobilen på øret. Treffer du meg på butikken så har jeg nesten alltid sminke og pen manikyr på neglene. Selv når jeg tropper i joggebukse og rufsete hår. Når jeg handler så avsløres jeg kanskje av at "M" og "Nemi" er å finne i handlevogna en gang i måneden. Men du vet ikke dermed at jeg skal skynde meg hjem, for å spille online med venner mot zombier og monstre. Eller rekke et raid, jeg har tjuefire venner jeg skal heale! Jeg snakker med lavmælt stemme når nerdeutrykkene ramler ut av meg i det offentlige rom.

Er jeg falsk? Nei, men brent barn skyr ilden. Jeg skjemmes ikke, men jeg er lei av å måtte forklare eller unnskylde. Ja, jeg spiller dataspill flere timer hver dag. Nei, jeg sover ikke mindre på grunn av dette. Karrieren min får ikke unnlide. Jeg har ikke sykedager på spillreleasedatoer. Men jeg har ved enkelte tilfeller tatt ut feriedager. Men kan jeg si hva jeg skal gjøre disse feriedagene? Nei.

Hadde jeg hatt konsertbilletter og tatt ut ferie på grunn av dét, så hadde folk flest smilt. Hadde jeg bedyret at et nytt spill kommer ut, og jeg og mannen skal benke oss foran konsoll eller PC og storkose oss i to døgn, så hadde folk flest tenkt at jeg var sprø. Og asosial. Når folk lærer meg å kjenne, så skjuler jeg ingenting. Noe som iblant har festlige reaksjoner. Som når min kollega totalt satte kaffen i halsen når jeg forsøkte å imitere GLaDOS og sa "Here are the test results: It's going to be a shit day in the office. Let's spice it up with Science". Eller når en annen kollega hørte meg frese "n00b-skrot" til jobb-PCen min. Hadde de ikke vært gamere også, så hadde de ikke reagert. Plutselig har jeg og disse to kollegaene (som desverre begge er menn) et ekstra lite bånd. Og lunsjer sammen. Og fniser sammen.

Men alt dette er nok noe alle gamere kan til en viss grad kjenne seg igjen i. Det som gjør det tidvis litt mer spesielt, er om du er jente og gamer. De fleste godtar nemlig at gutter driver på. Men jenter? Da er du ekstra asosial. Ekstra rar. I følge andre gamere, så er du kanskje ikke gamer nok om du er jente. Men det kommer seg! Antall jenter som deltar på større LANs øker, og spillnyheter er så ofte i media at det trekker jenters interesse også.



Og til de som måtte lure - nei, man får ikke ekstra oppmerksomhet som jente fordi gutta som spiller dataspill er uhygieniske lurver som bor i kjeller til mor og er utsultet på oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Man får ofte litt ekstra oppmerksomhet i starten på samme måte som jenter i andre typiske guttemiljøer får - eller omvendt. Positiv overraskelse. "Hva, spiller DU Left 4 Dead?". Det går fort over, og du får ikke sydd puter under armene.

80 kommentarer:

  1. Jeg elsker deg! Du skriver ut fra mitt eget hjerte! Jeg blir sett på som rar og frika hvis jeg drister meg til å si at jeg har sims hjemme. Tør f*** nesten ikke si at jeg spiller wow da ;)

    SvarSlett
  2. Helt supert. Føler det litt på samme måten når jeg skal fortelle at jeg har spilt Diablo 3 fem timer i strekk en fredags kveld ;) Men nå er da heldigvis flesteparten av de jeg omgir meg med også datafolk (det kommer som en konsekvens av jobben), så selv om de kanskje ikke spiller like mye som meg, så er det greit nok. Selv om de kan se litt overrasket ut når jeg først forteller om det. :)

    -Camilla-

    SvarSlett
  3. Hei! takk for ditt bidrag, jeg har nå publisert innlegget ditt på bloggen min;)

    Et artig innlegg og godt skrevet!

    Som jeg kommenterte til innlegget ditt så må jeg si at at jeg selv kan være litt ”dømmende” når det kommer til spille frelste mennesker, jeg ser jo for meg en gjeng med asosiale Sheldon`s som sitter på gutteromme hjemme hos mor og spiller til tomlene faller av, og i mine øyne så er dette en typisk gutte ting, så jeg kan se at du som jente fort kan bli enda mer sett rart på...Forøvrig så er det som du sier, det finnes asosiale mennesker innenfor alle interesse områder og selv om jeg kan sitte med en og annen tanke om spilling, så er det ikke dermed sagt at jeg ser ned på det, bare så det er sagt! ;)

    var også artig og se en jentes perspektiv og det beviser nok en gang at fordommer som regel ikke er verken bra eller riktige:)

    SvarSlett
  4. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  5. Jeg spilte også mye før,men det kom til et punkt da jeg tenkte: hva i h.. er det jeg bruker livet mitt på?

    Ja, det kan være sosialt å spille, særlig når en knytter kontakter med folk med felles interesser fra hele verden, men når jeg tenker tilbake på den tiden ser jeg at 90 % av tiden kun gav meg en ting - underholdning.

    Nå er jeg veldig glad for at jeg har lagt om livet, og bruker heller tiden på bøker, reiser, jobbing, konserter osv. so gir MYE mer enn gaming.

    Kan anbefales

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser ikke poenget ditt. Det er ikke sånn at man enten må game hele tiden eller ikke i det hele tatt.

      Slett
    2. Unnskyld at jeg spør, men hvordan er bøker mer så mye bedre enn spill? De er om mulig mer asosiale enn spill, med mindre det er snakk om høytlesning, og passer stort sett best å diskutere med andre som har lest ferdig boken.

      Dog er det mer sosialt akseptert at man leser bøker, og diskuterer dem i ettertid.

      Slett
    3. Bøker (gode bøker vel og merke) stimulerer deg på mange flere nivåer enn spilling. Når du spiller går det for det meste i praktisk problemløsing, presisjon, hurtighet osv. Noen spill har estetiske kvaliteter, men det hører til sjeldenhetene.

      Som leser av god litteratur er jeg et mye mindre passiv mottager av inntrykk, enn når jeg spiller dataspill, fordi litteraturen utfordrer helt andre sider av meg enn spill.
      Litteraturen gir deg mer enn bare spenning og underholdning. Den gir deg impulser som bidrar til kreativitet, økt kunnskap, interesse og innsikt i menneskesinnet. Den gir referanser for dine egne opplevelser og andres, og som igjen åpner opp for nye inntrykk. Den utfordrer deg med de store spørsmålene, det har jeg aldri fått ut av et spill.

      Slett
    4. Beklager å måtte si det, men det du skriver over her er sprøyt fra ende til annen. At du i det hele tatt sitter og sier at en bok stimulerer mer en ett spill viser hvor langt på jordet du er. Det stimulerer kanskje dine sanser mer, fordi du liker bøker mer enn spill, men du bommer GROVT hvis du tror en bok stimulerer hjernen og bidrar til mer kreativitet enn ett spill.

      Slett
    5. Når en diskuterer er det lurt å komme med argumenter. " du bommer grovt" er ikke noe argument, du må si hvorfor jeg bommer grovt.

      Jeg liker å spille, jeg har vært gamer selv. Det er sinnsvakt fristende å dumpe ned i sofaen når en kommer hjem fra jobb og skru på maskina, og mange ganger har jeg mer lyst til det enn å lese en bok eller komme meg ut igjen på konsert. Men det er en livsstil jeg bevisst har valgt bort fordi andre ting gir meg mer. Jeg har en masse ressurser å utnytte, og gaming er rett og slett å kaste de bort.

      Slett
    6. Nei nå får du jaggu gi deg, fint at du har funnet noe annet og bedrive tiden med, men folk må få lov til og drive med det de trives med i fritiden. Om du leser en god bok og får mye ut av det fins det andre som spiller ett bra spill og får mye ut av det.

      Om argumentet ditt da skal være kreativitet og fantasi så fins det mange spill som går på det også, du har nok bare ikke prøvd det enda :) Kan nevne Minecraft som ett eksempel :)

      "Gaming er rett og slett og kaste de bort."
      Man kan da for F- utrette og skape ting på en datamaskin også.. Tullekopp :)

      Slett
    7. hvem sier at du må velge bort?!?!
      Jeg gamer, går på konsert, leser bok, trener kampsport og er intruktør i det....Driver med masse ting. Men er forsatt gamer.
      Det handler vel om å finne tid til ting du liker =)

      Slett
    8. Om bøker eller dataspill stimulerer mest, eller utvikler mest tror jeg egentlig ikke er interessant. Det jeg syns er interessant er at de stimulerer på forskjellig måte. Dataspill er helt klart et visuelt media, mens bøker den visuelle delen av bok må man skape selv mens man leser. For min egen del vil jeg si at jeg føler at det å spille dataspill krever mer input enn for eksempel TVen. Aktiv underholdning er bedre enn passiv underholdning! Siste ordet får likevel bøkene som er klart best på å gi kunnskap, men kanskje ikke best på å formidle den.

      Slett
    9. Har selv spilt siden 80-tallet, og personlig mener jeg den moderne gamer-kulturen er ufattelig kvalmende. Konsoller har ødelagt store deler av markedet, og spillene har blitt så simple eller barnslige at det rett og slett er kvalmt.

      Gaming hadde stort potensiale på 90-tallet, da utvklingen av spill til PC faktisk gjorde gaming en attraktiv hobby til og med for voksne. Konsollenes økende popularitet satte en rask stopper for dette. Dagens gaming-kultur er kvalmende barnslig og simplistisk. For å dra en parallell til film-industrien, er det som om alle filmene skulle vært laget av Michael Bay eller Disney, mens gamere selv minner om indoktrinerte Scientologer... men det kan man vel si om de fleste som følger gruppementaliteten. Fans er ikke akkurat kjent for å være kritiske.

      Slett
    10. Til vedgående anonym det måtte anngå - siden vedkommende ikke signerer i alle fall et "A.I.Bookman" eller lignende (selv om du som regel ser det på skrivemåten)

      Du får det jo til å høres ut som at gaming stjeler livet til folk og at man bare har mulighet for enten eller med dette : bruker heller tiden på bøker, reiser, jobbing, konserter osv. so gir MYE mer enn gaming.

      Så. Det vil si at jeg som gamer - ikke har jobb, jeg leser ikke bøker, kan ikke gå på konserter og alt dette "gir MYE mer" enn gaming. Da du klager på at enkelte ikke forklarer seg, lurer jeg på - HVA spesifikt får du ut av - å gå på en konsert? Eller dine andre eksempler.
      Reising her blir irrelevant siden - hvilken relevans har å reise rundt i verden med å spille spill å gjøre selv om jeg ser at du får mye ut av det og det er flott -reising er deilig.

      Det du bommer på her- er rett og slett en massiv steriotype som det står skrevet om her i tillegg til at du sier at folk som spiller ikke har noe liv, alvorlig?
      Du skriver nesten som at du har blitt "frelset fra den onde spillverdenen og har nå gjenvunnet et *leveverdig* liv. Sånt kan i så fall være sant - under forutsetningen at du var spillavhengig, ellers ser jeg ikke helt din nyfunne opprømthet over at du kan gjøre andre ting i livet.

      Folk flest som spiller spill har en normal vennekrets hobbier som alle andre. At du sier at folk ikke jobber pga spill gjør at det kribler litt i nervene mine, siden du kan klage på måten kritikk er formulert på når du åpenbart ikke har orket å formulere din for å fremme synet ditt på en skikkelig måte.
      Det var så mye å si noe på at det sikkert går i surr her, men du får gi beskjed.

      For å legge på andre her. Jeg spiller - når jeg har tid. Jeg jobber - hver bidige dag (utenom helgen), ofte når folk har ferie - frivillig, jeg elsker å lese bøker - går i bølger og etter hva jeg føler for/hva som interesserer meg.
      Resing - når tiden/jobb/familie og økonomi passer - sjeldent nå for tiden.

      Klarer rett og slett ikke å føle at jeg har pirket sammen dette godt nok..
      Ikke bare med en høytstående holdning om at spill er bortkastet, vel da kontrer jeg heller med det evivarende spørsmålet - hva i all verden er det som ikke faller under kategorien "bortkastet" i livet? Om du lærer deg 15 språk og klarer å sjonglere 12 baller eller vunnet en stavekonkuranse - hvordan er dette "bedre og mer fornuftig" enn de som spiller, møter sine beste venner på nettet og deler mer av seg selv (folk flest åpner seg lettere til personer som gir av seg selv og det er lett for mange på internett)
      Hvordan er å lese litteratur så mye mer fantastisk, eller å studere vitenskap? ja det kan komme mye godt ut av det, men du kan og ende opp med samvittigheten til vedkommende som lagde et masseødeleggelsesvåpen uten å egentlig "mene det" like greit som du kan havne i gamle bøker for å ha kurert en sykdom.

      Ingen. Kan si at noe er "mer verdt" enn noe annet, før noen forklarer meg hvordan man plasserer verd ut i fra en norm som gjelder alle. Dette er spørsmål folk som er priset som verdens glupeste individer/grupper gjennom vår historie ikke har kunnet svare mer enn det jeg gjorde nå.

      Du får bare unnskylde at det blir langt, men alt for mye som bør sies om du har så lave tanker om folk som spiller generelt. (ps, min bror leser litteratur/språk/stephen king + x antall andre forfattere og har fortsatt "alle" spillmaskiner som finnes mens han jobber fulltid/overtid. )

      Ikke putt folk i bås.

      Slett
    11. jeg tror du misforstår han litt.

      han skriver ikke at folk som spiller ikke jobber, men hvis en spiller mindre så frigir det tid som en kan bruke på andre ting - for eksempel jobbe mer.

      det er tydelig at han har truffet et sårt punkt, hihi

      jeg gamer også, og blir flau når jeg tenker på hvor mange timer jeg bruker på det, for det er kun "tidtrøyte" for meg, litt som tvnorge.

      en alle må jo få bestemme hva de skal prioritere i hverdagen, der er jeg uenig med han. og det er ikke jo alle som har "talenter" de kan utvikle
      som spilling går på bekostning av

      Slett
  6. You go girl! Her har man samme "problemet" og folk rynker på nesen når jeg sier jeg har møtt bestekompisen min under en runde HALO på xbox live.

    Hva så om du tar ut feriedager? De feriedagene er jo dine, og du bruker de akkurat til det du vil :)

    Og til Anonym: Hvorfor ikke gjøre både det du gjør OG game? Det er jo så utrolig gøy :)Vi hadde pause fra solen på Rhodos med noen timer Diablo 3 istedet for å bare glo på tv'n ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bloggeren skriver at hun spiller flere timer hver dag, og dessverre er det slik at døgnet ikke har ubegrenset med timer.

      Men jeg mener ikke å sette en grense for mye folk bør spille. Jeg mener bare å peke på alternativkostnaden ved spilling - alt annet du kunne ha gjort disse timene. Lært et språk liksom!

      Slett
    2. Bloggeren innser døgnets begrensingstider, men har tid til å jobbe (ofte med daglig overtid i perioder), og har en sabla trafikk av venner og familie i hjemmet sitt. Og går tur i skogen. Jeg ofrer ikke "livet" for spilling. Jeg ofrer TV. (Om man sammenligner meg med hvermannsen).

      Slett
    3. Hvorfor sammenligne seg med hvermansen? Er du hvermansen? Hvorfor ikke tenke på alt du kunne utrettet hvis du ikke spilte, utifra det som er dine egne evner og forutsetninger, ikke alle andres.

      Slett
    4. Ah. Hvorfor ikke spise salat på julaftem? Hvorfor drikke vin? Hvorfor feire bursdager? Vi gjør så vanvittig mye som ikke er nyttig. Jeg jobber (i snitt 40 timer siden nyttår) med nesten halvannen time daglig pendlig, jeg er aktiv tante og med en skoggsvær familie som forlanger oppmerksomhet i helgene. Jeg kunne såklart latt være å spille sammen med gode venner og senke skuldrene på tirsdagskveldene, og heller begynt å skrive bok. Hei, hvorfor skriver jeg BLOGG? Jeg burde skrevet bok. To-tre timer om dagen. Eller kanskje en ekstrajobb? Tjene mere. Men når skal jeg bruke det? Æsj, hvem trenger å kose seg, når man kan gjøre noe nyttig?

      Jeg skal ikke være ekkel. :) Jeg har tatt mine livsvalg og jeg er ikke et barn. Og jeg har ikke barn. Jeg lar ikke helsa lide, jeg betaler mer enn nok skatt, for jeg er faktisk nære lønnsnittet til menn på min alder, litt over kvinnenens snittlønn.

      Jeg kunne utrettet mye om jeg ikke spilte, men behovet for å slappe av å senke skuldrene ville meldt seg, så hadde jeg endt opp med snuta i en bok, glo på TV eller maratonsamtaler på telefonen med venninner. Jeg trives med å spille, så hvorfor skulle jeg gjøre noe annet?

      Slett
    5. (For å svare mitt eget siste spørsmål, så gjør jeg mye annet. Jeg har ikke spilt et PCspill siden lørdag, fordi tiden ikke strekker til. HvaH?! Men du sier du spiller et par timer daglig! Løgner! Nei, for jeg kan glatt spille 20 timer på en helg, om været er dårlig og ingen vil leke med meg.)

      Slett
    6. Jeg har faktisk lært meg en del japansk ved og sitte foran datamaskinen min :) Syns folk skal gi seg med alle disse fordommene mot oss nerder, hvem er det du ringer når du har problemer med pcn? Hva skjer med banken hvis det ikke var for nerdene? Hvordan tror du vi hadde sittet her og blogget ? Hvem tror du oppdaterer og vedlikeholder det elektroniske samfunnet vi har idag? jo det er nerdene det. Til Bloggeren: Flott innlegg! Jeg er gutt og det er veldig enkelt for meg og si at jeg er gamer og at jeg skal bruke feriedagene mine til og spille Diablo 3 feks. Synd og høre at det ikke er like lett for jenter :/

      Slett
  7. Mye kjipe fordommer mot spillere.

    Selv var jeg i en periode borte fra jobb pga dødsfall i familien og annet slagg fra barndommen som kom tilbake...
    På jobb gikk det rykter om at jeg satt hjemme å gamet... Sjefen min i manpower tok kontakt (ulovlig sådann) med min fastlege og ville ha fastlegen min til å sende meg på "spillavvenning"... Fastlegen min var rimelig oppgitt da han var fullt klar over HVA som var problemet, og hadde laget et flott opplegg med oppfølging og terapi for de faktiske problemene... Men gjøken på manpower ville ikke gi seg. Det ble et helvete av en rykteflom før jeg til slutt bare begynte å si akkurat hva som var problemet selv om det var rimelig flaut for de som fikk beskjeden ;)

    Tviler sterkt på om en som spiller sjakk, poker, bowling, what have you ville møtt en slik vegg av idioti.

    Når det gjelder det sosiale med spill var jeg i 2010 på blizzcon i Los angeles en uke og tok ut ferie for det (Oktober). Det ble sett på som "rart" men mener nå selv at jeg fikk mer ut av en slik tur enn en sydentur.
    I år blir det samling av MUD-spillere (lensmoor.org shameless plug) i Oklahoma og møte med gamere i Atlanta. Ser frem til det.


    En ting jeg ser flere og flere av vennekretsen min glir over i er at det ikke er spillet som egentlig er det viktige. Vi spiller svært skjelden med mindre det er en hel gjeng på skype. Det sosiale er blitt fokuset, ikke spillet vi spiller.

    I MUD-miljøet er det faktisk ca 50/50 skille på kjønn. Egentlig ganske uvanlig men en fin trend jeg håper fortsetter. Ikke la de verste online skremme dere vekk folkens, det ER normale folk der ute!

    I min erfaring møter man fort på dem om man oppfører seg i spill. Plutselig får man invitasjoner til mer lukkede steder å spille med mindre syting ;)

    SvarSlett
  8. Som gamer (og jente) har jeg ikke samme problemet. Jeg har mott folk som ser slik paa oss, men det begynner heldigvis og bli borte. Og den eneste som dommer meg for og game er min mor, men det er nokk fordi hun ikke vokste opp med saerlig av teknologi. Det er jo tross alt en helt anderledens tid naa. Men jeg forstaar, for jeg var der selv, daa jeg maatte forklare meg, saa personlig har jeg bare gaatt over til og la vaere og si noe om det vis ikke jeg vet det er folk rundt meg som kan la vaere og oppfore seg som idioter naar du nevner spill :p

    Personlog, tror jeg det storste problemed med og vaere gamer og jente er alle guttene/mennene som tar dette som enten at du vil knulle, bli trakasert og truet med drap og voldtekt eller at du er teit og kan ikke spille spill.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da spiller du med feil folk( for unge folk kanskje) i vår LAN gjeng for oss "voksne"(30+) har vi en kvinne i sin beste alder. Kan aldri huske noen gang at hun har hatt slike problemer som du nevner, og hun bruker et nick som viser at hun er jente/kvinne.Hun har stort sett bare fått positive kommentarer.

      Slett
    2. Det har desverre veldig lite med alder og gjore, og det foregaar som oftes i FPS spill, mindre i spill slik som MMORPG. Det har ikke saa mye med at man spiller med feil folk, det har med at man moter folk som ikke burde vaere paa internet med det forste. Det er fint at hun har hatt positive kommentarer, mange faar det, jeg faar ogsaa det, men naa snakker jeg faktisk av et problem som faktist er her, og har vert her i en lang tid og er et seriost problem i gaming miljoer.

      Uansett, dette er litt offtopic med tanke paa hva personen som blogger onsker og prate om, onsker ikke og higjacke traaden.

      Slett
  9. Kjempe bra skrivd. Jeg spiller wow, endel, men jeg jobber og jeg har kjæreste (som også spiller wow). Jeg har masse venner, og familie, som jeg tilbringer tid sammen med så ofte som mulig. Men jeg er jo ikke med de den siste timen før jeg skal legge meg, så hvorfor ikke queste litt før man skal legge seg?
    Jeg føler ikke jeg selv er asosial, for jeg er endel ute med både kjæreste, venner og familie.
    Og jeg som jente, må ikke FINNE på å fortelle at jeg spiller til noen.
    Ingen av mine nærmeste venninner vet at jeg spiller. Heller ingen i familien min. For venninner mener at jeg kommer til å bli avhengi, og bare sitte inne, og ikke ha noe liv. Mens familien min mener wow er et spill for syke folk, og at alle som spiller det ender opp med å ta livet sitt eller drepe noen, eller enda verre, bli som Breivik.
    Men sånn er det jo aldeles ikke!
    Jeg gjør det bare for moro, i stedenfor å ha en hobby, som å strikke, sy osv. Eller sitte å glo på tven hele dagen, så sitter jeg og kjæresten heller å spiller sammen :)

    SvarSlett
  10. hei.

    kjempe bra skrivd. Det er også mange som trur at jenter som spiller er enden kjempe stygge og feite og late. Ellers er det også mange som tror at de er superfine og bare gjør det for morro skyld. Men syns er kjempe bra skrivd

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes det er litt bra, men også ganske dårlig da. Med krig og fred og sånt vettu.

      Skrevet*

      Slett
    2. ^Seriost? Du tenkte kanskje ikke at personen som skrev dette var ung eller har dysleksi? Du er trist.

      Slett
  11. Gutt på 20 som gamer litt! Skulle ønske det var flere som deg jeg da... Om man stirrer på TV skjermen, eller tar en runde i BF3 gjør ingen verdens forskjell. Keep it up, og få flere ordna noe flere gamer-girls! De skaper god stemning på TS! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Ah, TS. Irriterende sak. Foretrekker Mumble. :P Men jo, skal forsøke. Har rekruttert 2 jenter, en av de rett inn i FPS-verden. Hoppet over alle jentete ting og begynte å snipe saker og ting. Pew.

      Slett
  12. Hadde jeg møtt en gamerjenta hadde jeg gifta meg =)

    SvarSlett
    Svar
    1. The perfect comment!!!! ;P

      Slett
  13. Hørt om Trackmania nations forever og RPG?
    Veldig bra spill. Tror det er flere jenter der inne, men ikke helt sikker, mange gay også....
    Men et bilspill. Tror flere jenter der enn ved andre spill. De blir godt mottatt. Clanene er åpne for alle, jenter, gutter, gay...

    SvarSlett
  14. Kjenner meg igjen i innlegget ditt, er selv gamerjente og har vært det i mange år. Når folk får vite at min største hobby er dataspill blir de helt forfjamset, og mange av mine bekjente liker også å legge til kommentaren "du har bare godt av å komme deg ut, du som sitter foran pcen og råtner".

    Uansett, bra innlegg!

    SvarSlett
  15. Jeg har møt de fordømmer ofte i perioden jeg jobba på Game butikk. Menn spurte ofte "Jobber du her?!?!?" ...jeg hadde lyst å svare "nei, jeg sitter bak kassa som pynt". Burde ha gjort det hehe.

    Nå jobber jeg en annen sted...og kollegene mine alltid henter meg når de har problemer med data, printer, kamera, telefoner osv hehe. De veit alle sammen at jeg er smånerd.

    I'm a girl, geek and damn proud =)

    SvarSlett
  16. Må si, at etter å ha lest så utrolig mange innlegg fra jenter om hvor 'vanskelig' det er å komme 'ut' som gamer at jeg virkelig ikke skjønner greia. Jeg har aldri holdt det hemmelig eller unnlatt å fortelle at "i kveld skal jeg spille BF3" når folk har spurt om dagens planer.

    De som syns at hjernedøde tv-serier er bedre bruk av tid enn noe man faktisk bruker hjernen på - de kan vel strengt tatt fly til makshøyde og slippe seg selv ned uten slow fall for alt jeg bryr meg.
    Og alle dere andre jenter; slutt å snakke som om det er så utrolig spesielt at vi spiller spill vi og, det er en stor del av grunnen til at dere ser de "fordommene".

    -Hun andre som spiller

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun snakker om fordommer som gaar paa baade gutter og jenter, kanskje litt ekstra paa jenter, det vet jeg ikke.

      Og BTW, sorry to tell you this, men du har ingen rett til og fortelle noen hva de skal og skal ikke gjore. lol.

      Slett
  17. Utrolig god artikkell :D Off topic: Noen som har prøvd DayZ modden til Arma?

    SvarSlett
  18. Stå på du og vær slik du er i det offentlige rom også. Er en dame på 40 som har spilt spill siden pitfall dagene. Er så heldig å jobbe skift så da kan jeg noen ganger vie flere dager til nye spill og kolleger har blitt vant med å høre at jeg skal bruke noen dager til f.eks Skyrim når jeg er på frivakt. Har møtt en del av de reaksjonene som du møter men synes egentlig det bare er veldig moro å se reaksjonen til folk. Og etter vært er det alder folk reagerer mest på. Mann,40 år og gamer er litt tvilsomt men ok, men dame, 40 år og gamer er veldig sprøtt. Har ledd mye av reaksjonen jeg har fått. Og det er som du sier, gamere selv synes ikke det er underlig at jenter spiller og etter vært er det blitt stor sprik i alderen til folk også. Satt nettop og spilte MP Mass effect 3 med en 72 årig amerikansk bestefar, 30 årig australsk professor og en 13 år gammel tysk jente som hadde en imponerende engelsk , og ja vi gaulte ganske mye " to the right, no the other right " mens vi ble grusa av reapers.
    Nå tatlet jeg meg bort men poenget mitt var at samfunnet forandrer seg og når den jenta blir 40 og sier hun skal hjem og spille så er det sikkert ingen som vil synes det er rart.

    SvarSlett
  19. Først barnløs innlegget, og så dette....
    It's official, I love you!

    SvarSlett
    Svar
    1. <3

      Bare vent, snart kommer jeg ut av skapet og skriver om ekle uvaner og hor jeg liker å klippe tåneglene mine, såpass du kan føle litt avstand!

      Slett
  20. Jeg synes det å spille er bortkastet tid og la livet gå fobi deg.Jeg er selv mor av en gamer som odelagte livet sitt på grunn av spil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er vel generelt hobbyer bortkastet tid da? Poenget med hobbyer er jo å fordrive tiden og samtidig gjøre noe man synes er gøy. Livet må ikke alltid handle om viktige og seriøse ting. Alt med måte.

      Om sønnen din fikk livet sitt ødelagt av spill så er det ærlig talt du som ikke har gjort din del av jobben og satt ned klare grenser for han eller skaffet han hjelp før det var for sent. Noen mennesker har det lettere enn andre å bli altfor avhengig og oppslukt av ting og disse må være ekstra forsikige og er de unge, passes godt på av foreldre.

      Det blir for teit å skylde på spillene.

      Slett
  21. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  22. Flott innlegg!

    Jeg er gamerjente selv og har vært det siden barndommen.
    Jeg har alltid vært "ut av skapet" om det og har fått min del pes og mobbing for det, men har gitt blanke faen og holdt meg unna fordomsfulle mennesker som ikke kan godta at noen har en annen hobby eller et annet syn på ting enn dem.

    Noe av det verste jeg hører er utsang som "å være nerd er ikke kult ass, kaste bort tiden på dataspill liksom også så usosialt da!" fra folk som selv sitter i timesvis på Facebook eller foran TV'en. Hallo? Dobbelmoralen lever i beste velgående.

    En hobby,uansett hva det er, er både tidsfordriv og glede i en pakke. Jeg har valgt spill som min store glede og hobby i livet, mens andre har valgt fotball, reise, bøker, tv, etc. etc og jeg respekterer det, men da forventer jeg også respekt tilbake.

    Det er stadig vekk det hakkes på det usosiale aspektet ved gaming, men da må jeg bare si; dere har ikke peiling på hva dere snakker om.
    Et spill MÅ ikke spilles alene i et mørkt rom.
    Det finnes en masse multiplayerspill, der du kan spille med venner over nettet eller invitere dem hjem i stua di og ta et slag.
    Mange multilplayerspill har også en chat der du kan snakke enten i mikrofon eller skrive til andre folk. Er dette så mye mer annerledes enn en chat på Facebook da liksom?

    Spesielt vil jeg nevne mitt kjære, men dog utskjelte World of Warcraft (WoW).
    Jeg har spillt siden et halvår etter at det kom ut og det har gitt meg enormt mange gode timer og masse glede og utrolig mange venner, verden over.
    Jeg har vært på 3 Guild treff totalt; i Stockholm (Sverige), Amsterdam (Nederland) og Bridlington (England) og truffet svensker, dansker, engelskmenn, finner, polakker og nederlendere og vi har sammen vært ute og drukket, festet, grillet, vært på vikingmuseum, besøkt hverandres hjem og bare hatt en aldeles fortreffelig bra tid sammen i skjønn forening! Et par vi kjenner traff hverandre gjennom spillet og nå nylig feiret de 3 årsdag sammen!
    Og jaggu tror du ikke vi får svenskebesøk om noen uker, av et fantatsisk WoW-par!

    Ingenting av dette hadde jeg opplevd den dag i dag hadde det ikke vært for at mammaen min anskaffet oss en NES (Nintendo) da jeg var 4 år gammel og fikk meg hektet på gaming.

    Man må huske på at en hobby uansett hva det er, kan også være skadelig om det blir altoppslukende. Spesielt vanskelig kan det nok være om et kjærstepar ikke deler samme hobby eller interesser eller verre, en av dem hater den andres hobby. Selv er jeg så heldig at min kjære også er gamer, så vi har det flotters. Men det er jo kjekt å legge fra seg musa og tastaturet i blant og ta seg en middagsdate. Å pleie forholdet til venner og kjæreste er alfa omega.

    Så lenge man har det bra med seg selv og ikke skader noen andre så skal man gå med rakt hode og være stolt av hobbyen sin!

    SvarSlett
    Svar
    1. *klapper*

      Det du sier om hobbyer mot sluttet spesielt. Det er forskjell på å trives med noe, og på å være oppslukt av noe. I sistnevnte tilfelle kan det nok gå utover relasjoner med venner og familie, hygiene, helse, jobb/skole. Men som hobby er det neppe usunt. Og utrolig gøy.

      Slett
  23. Bra innlegg! Kjenner meg masse igjen i det du skriver. Jeg spilte mye dataspill for noen år siden, ofte flere timer i strekk, og i følge foreldrene mine var det unormalt på grunn av at jeg var jente. Hadde jeg vært gutt hadde det ikke vært like ille. (Hvorfor er det egentlig slik?) Spilletiden gikk ikke ut over andre ting i livet som skole, søvn eller hobbyer. Ofte spilte jeg sammen med andre og vi hadde det veldig gøy med det :)

    SvarSlett
  24. For en drøm! Jeg har lenge hatt planer om at når jeg gifter meg, så er det superbonus hvis dama er gamer ^_^

    SvarSlett
    Svar
    1. kem som ikke har det.:D

      Slett
  25. Bra blogg :) Jeg er gamer selv og da mener jeg ordentlig gamer, ikke en som bare spiller sims eller facebook spill og kaller seg gamer :P men en som faktisk spiller "ordentlig" dataspill :D så glad det er flere jenter som spiller "ordentlige" spill og sitter i flere timer å nyter det :)

    SvarSlett
  26. Hei, flott blogpost du har her. Jeg spiller selv både WoW, Diablo og League of Ledgends og føler det på akkurat samme måte:P Den første som kom fra til at gamer=usosial trenger en real smekk. Personling skal meg og min mann (som jeg møtte ingame), gifte oss i sommer, i tillegg til å være verter for et gigantisk guildmøte. =D

    SvarSlett
  27. Digger damer som liker teknologi og spill!!!

    Blitt litt mindre spilling på meg nå etter at de fleste spill tar uker å gå igjennom. Det har jeg enkelt å greit ikke tid til lenger desverre....Kjenner meg også igjen i det du sier om at folk rynker på nesa når de hører at man enten spiller spill, samler på noe litt utenom det vanlige osv osv....Det finnes desverre allt for få damer som deg :(

    Hva hadde vært bedre enn å ha en kjæreste som har litt like interesser som oss gutta :D

    SvarSlett
  28. Det er fint å høre at du trives med å spille ulike typer spill. Tror faktisk at de aller fleste, jenter som gutter, spiller en type pc-eller konsollspill i dag. Det er graden det kommer an på.

    I dag spiller jeg generelt lite, stort sett 1-2 timer når jeg ikke har noe annet å finne på. Likevel, har det vært annerledes før. Jeg har også hatt erfaring med wow, og en livsstil som egentlig kom ut av kontroll. Man kan spille for mye, og gjør man det, bør man endre status quo. Livet er for kort til å samle achievements i Wow eller bygge meningsløse pixelprosjekter i Minecraft. Kanskje det ikke er spillet sin skyld, men det er sannelig medskyldig.

    Og ja, en bok gir mye mer enn et spill noensinne kan gi. Om du tror det motsatte, vil jeg påstå at du ikke er helt velbevart. Hørt om en utdannelse ervervet kun gjennom spill? No?

    Til sist; ordet nerd. Du er IKKE nerd om du liker å spille Battlefield en lørdag i ny og ne. Du er fullstendig normal, med et ønske om underholdning:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skrev ikke at det er bedre enn bøker, håper jeg? For jeg er enig med deg der!

      ...eter å ha lest over sammenligner jeg det med akvarellmaling, saksonfonspilling, hotel cesær-glaning og frimerkesamling. Ikke boklesing!

      Kaller med nerd etter urban dictionary's mening bak det. At jeg spiller litt er ikke alene grobunn. At jeg kan banne med "Gorram!" i stedet for Faen! og deretter se lengtende ut i luften og nynne "Take my love, take my land, take me where I cannot stand" i neste sekund, med et hus full i meme-, film- og spillkulturreferanser... Da begynner nerdefaktor å komme seg. Men man får ikke plass til alt i ett blogginnlegg. :)

      Slett
  29. Utrolig bra innlegg! Til dere gamer damer og menn der ut: Hvordan få aksept og spilletid(!) fra partner som ikke spiller og som mener at spilling ikke er noe som friske voksne skal drive med. Jeg er gift familiefar, spiller PC maks 1 time hver kveld. Spiller heller enn å se fotball. Kona er fortvilet over at en voksen mann på over førti bruker tid på dette...

    SvarSlett
  30. HIHI LOOK AT Me GUISE IM A GAMER GURL!!!! xD XP IM SUCH A NERD XPXDXD GAMING4LIFE!!! YES IM A GURL AND I PLAY VIDYA LOLXD GURL GURL GURL GURL GURL

    SvarSlett
  31. Awesome!
    Jeg er også en jente som spiller.
    Jeg leser bøker, spiller, lager et lite broderi, og jeg spiller wow, diablo, osv.
    Jeg spiller med mannen min.

    Grunnlaget til at jeg begynte å spille, var fordi jeg ikke var helt fan av å være den jenta som fikk kjæresten sin til å velge mellom meg og spillet. Så jeg satte meg inn i det, og digget det!

    Vi kan spille i flere timer, eller vi kan spille i en halvtime. Slapper også av med filmer.
    Dette gjør at vi koser oss sammen.

    Go gamergirls!

    SvarSlett
  32. Fantastisk! Jeg er akkuratt samme, men jeg har kanskje tatt et steg lengre. Mars i fjor giftet jeg meg nemlig med briten min som jeg hadde spilt med i flere år. Har aldri vært lykkeligere og vi spiller fortsatt. Shaiya, Aion, Second Life, Skyrim ect ect. Er også som bruker en god del tid på badet med sminke negler osv. We do exsist - we're real gamer girls!

    SvarSlett
  33. Herlig! :D Kommer til å følge bloggen din framover ^^ GG!

    SvarSlett
  34. Rent bortsett fra at man i ung voksen-alder besitter en kropp som en 70 åring, at grovmotorikken er på nivå med en 4 åring og at hjernen er totalt blåst for kreativtet og fantasi utenfor pc'en, er dataspill sikkert helt ok.
    Nei jeg har ingen intellektuelle ekspertuttalelser eller undersøkelser å vise til. "Bare" to barn som helt glassklart blir påvirket av pc og TV titting på den måten. Begge deler er like j**** for kroppen og hodet. Omtrent like nyttig som strikketøy for fisker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Slå av sikringene i skapet og ta dem med ut på en gåtur.

      Slett
  35. "Og til de som måtte lure - nei, man får ikke ekstra oppmerksomhet som jente fordi gutta som spiller dataspill er uhygieniske lurver som bor i kjeller til mor og er utsultet på oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Man får ofte litt ekstra oppmerksomhet i starten på samme måte som jenter i andre typiske guttemiljøer får - eller omvendt. Positiv overraskelse. "Hva, spiller DU Left 4 Dead?". Det går fort over, og du får ikke sydd puter under armene."

    Seriøst??? fordommene gjelder plutselig bare jenter? -_-

    SvarSlett
  36. For et fantastisk innlegg! Leste det i går, da jeg så det nederst på VG. Da jeg så linken fortsatt lå der i dag, hoppet jeg inn igjen for å se om det var kommet noen nye kommentarer: Dette er tydeligvis et tema som engasjerer! Og det som overrasker meg mest er ikke kommentarene om at gaming fører til fedme, dårlig hygiene, et asosialt liv og enda mer med sukker på toppen (eller noe sånt...) men kommentarene hvor gutta syter over at "fordommene ikke bare gjelder jenter". Bloggforfatteren skriver vel heller ikke det, hun bare påpeker at det tidvis kan være merkrevende som jente enn som gutt. Hun skriver ut fra sitt synspunkt og sin livssituasjon. Dersom dette er et sårt punkt for gutta, så får dere følge hennes eksempel og opprette en blogg, for så å forklare deres utfordringer vedr. det å "komme ut" som gamer.

    Kjenner meg selv igjen i bloggvertinnens innlegg, både som anti-gamer og gamer. Før jeg møtte min kjære samboer for snart fem år siden, var spill som WoW noe av det lameste som fantes i hele verden. "Herre gud, skaff deg et liv, liksom". Selv etter å ha voskt opp med både ps1 og ps2 (dobeltmoralen lenge leve) kunne jeg ikke for alt i verden kjønne hvorfor han ville sitte foran pc-skjermen og glo i timesvis. ør han spurte om jeg ville prøve. Og med en stor dose skepsis satte jeg meg ned og laget min første character - og ble sittende foran skjermen mens timene bare tikket vekk. Sammen med kjæresten, som viste, forklarte og fortalte. Etter den tid har det blitt en av tingene vi gjør sammen. Og ikke bare WoW, men Diablo 3, Minecraft, LoL og en meterhøy stabel konsollspill har fått plass blandt favoritt-fritidssyslene. Og vi spiller sjeldent alene. Men det er jo ikke alt vi gjør! Vi drar på kino, vi er ute og spiser, vi har venner på besøk, vi drar på besøk. Vi reiser, drar på konserter, studerer og jobber. Og har andre hobbyer. Selv er jeg bake-entusiast, jeg både hekler og strikker (som btw er flott å holde på med når man venter på noen under et raid e.l.), jeg spiller innebandy, jeg er ute emd venninnene min eller kjæresten, jeg går turer, lager mat eller koser meg med en god bok. Hjemmet vårt er aldri spesielt møkkete eller rotete (med unntak av eksamensperioder...) og jeg har over gjennomsnittet gode karakterer på skolen.

    Poenget mitt- som jeg kanskje har brukt litt mye plass på å få frem- er at man må få velge å gjøre de tingene man trives med og som gir en litt glede. Synes du gaming er "teit" så er løsningen enkel: Ikke spill. Ser du venner eller familie forsvinne inn i skjermen uten å ha et liv utenfor spillverdenen er dette selvfølgelig tragisk. Men da er det ikke lenger en hobby, og vedkommende trenger hjelp. Dersom du på den andre siden liker å settte deg ned og spille et par timer for å slappe av etter arbeidstid, prate med gode venner på mumble, skype eller vent, så gjør du det, og du gjør det med god samvittighet. Valgfriheten lenge leve! Takk for oppmerksomheten, jeg stikker og spiller litt battlefield :)

    -Sóftdrink

    SvarSlett
  37. heia Ugla...

    digger blogg innlegget ditt... har akkurat hatt en engelskmann, en irsk fyr(+kone og en datter) på besøk her hos meg...(nei jeg bor ikke i kjelleren til mor;) gutta hadde med hver sin xbox og med tre tv'er i stua blei det en festlig uke da vi plutselig satt der uten headset og kunne se ansiktsutrykk da man blei slaktet av en zombie.

    dette hadde ALDRI skjedd om jeg bare leste bøker:):)

    internet og xbox er den beste oppfinnelsen siden oppvaskmaskinen:)

    sees i neste zombieversjon.

    mvh Henning

    SvarSlett
    Svar
    1. Å diskutere hva man skal gjøre under zombieapokalypsen er en fascinerende drikkelek. :P Og briter er knakende bra folk! Ønsker meg feriehus der borte etter flerfoldige gamertreff. :)

      Slett
  38. Jeg vil gifte meg med deg. Vanskelig å finne en jente som spiller spill i Skandinavia. Disse spill jentene finnes bare i Asia og Amerika :(

    Så finnes det et mindre tall i europa.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lies and slander. Det er 5 skandinaviske jenter i WoW-guildet mitt alene, pg jeg har hatt kvinnelig raid leader i 3 år. Hun er bosatt i Oslo og et par år yngre enn meg. Vi er overalt. Akkurat nå drukner hun i Diablo.

      Slett
  39. Gamerchicks har automatisk +2 på tierskalaen. gj

    SvarSlett
  40. Forventa ein annen "Ja, jeg er jente, og spiller spill. Ikke legg an på meg tullegutter ;***" greie her. Godt innlegg, og noko av det du skriver gjelder jo for gutter og. Tviler på sjefen min hadde likt eller forstått om eg tok meg feriedager for å game, noko som eg aldri eingong har vurdert før no pga det vil høyres heilt idiotisk ut i fleste arbeidsgiveres ører, spesielt dei som er litt opp i årene. Spesielt som far er det mange, mest i samboerens side av familien, som hever skeptiske øyenbryn om eg seier dataspill er hovudhobbyen min.

    Gaming har alltid vært ein sosial aktivitet for meg, og eg har så mange vennar at om eg ramsar opp gløymer eg jaffal ti, og over 90% av desse gamer, dog eg har nesten ingen "nerde"vennar, på tross at eg er ein gigantisk nerd sjølv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har faktisk ikke opplevd annet enn noen overraskede reaksjoner etter bruk av voice chat og lignende. De fleste gamere er både høflige og trivelige dyr! :)

      Slett
  41. Flott blogg.

    Selv omd et er forskjellige meninger om det (og det er jo lov) så synes jeg at spill har like mye evne til å fortelle en historie som en bok.

    Du har gode spill og dårlige spill, på samme måte som man har gode og dårlige bøker.

    Man blir jo ikke en dårligere person bare fordi man spiller et spill. (Dog, visse ting jeg mener om folk som konstant sender meg Farmville forespørsler kan være usagt.)

    SvarSlett
  42. Hei! Skjønner godt at det kan føles rart å snakke om gaming over lunsjbordet. For min egen del er det ingen hemmelighet at jeg spiller, det er litt vanskelig å underdrive det når jeg både driver en spillblogg, har jobbet som spilljournalist lenge og skrevet om bok om dataspill ;)

    Ta gjerne en kikk innom Spillpikene, ett av målene våre å synliggjøre kvinnelige spillere. For de er jo der, selvfølgelig. Flere av dem er lesere hos oss også. Game on!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ooh, stilig. Jeg skal definitivt bli en fast leser.

      Slett
  43. Takker for både oppmerksomhet og innspill. Keep 'em coming. Bare husk at man ikke kan vite hva hele døgnet mitt består av ;-)

    (PS: På Barnløs-innlegget mitt bestod over 70% av trafikken av brukere med Internet Explorer. På dette innlegget er det under 7% IE-brukere. I like you gusy.)

    SvarSlett
  44. Kjempefin bloggpost. Og kommentarfeltet har også blomstret. Ok, jeg skal innrømme at jeg begynte å skumlese litt etterhvert. Men fikk nok å tenke på. Jeg er gutt, og tror nok jeg har lettere for å få forståelse for spillingen min. Men jeg venter også utålmodig på den dagen spilling blir sett på som en likeverdig syssel som lesing og kinobesøk.

    Samtidig er det litt kult å tilhøre en subkultur også. Litt kult å smile lurt til den kollegaen som skjønner Portal-imitasjonen din. Jeg er sikker på at spill blir mer akseptert, mer mainstram. Og jeg lurer på om ikke vi som spiller i dag, kommer til å se tilbake på denne tiden som "the best years of our gaming lives".

    En liten assosiasjon til spill vs bok-diskusjonen som har gått i kommentarfeltet også: I går lastet jeg ned noen lydbøker som sommerlektyre. Jeg tenkte å gjøre opp for en gammel synd, og høre Krig og fred (for øvrig gratis på ordflyt.no). Da jeg så at lydboka varer 30 timer, gjorde jeg automatisk den samme vurderingen som jeg ofte gjør før jeg begynner på et stort story-basert spill: Har jeg tid til å dette? Å bli fortalt en stor historie tar tid, enten man leser, lytter eller spiller. Men det er verdt det!

    SvarSlett

Jeg er tilhenger av at folk skal kunne poste anonymt. I enkelte perioder så skrur jeg av denne muligheten, da jeg ikke har tid/nettilgang til å følge med jevnlig.

Beklager dette
- Ugla