Na na nana naaa BATMAN!

Jeg har ikke vært på kino siden den horrible The Dictator-filmen. Og jeg har ikke storkosa meg på kino siden The Avengers. Jeg klarte å ikke falle for fristelsen for å se Snow White and the Huntsman på kino. Venter heller på at filmen kommer i salg. For jeg har litt dilla på eventyr. Og traileren lokker meg med en mørk filmstil som tiltrekker meg. (Inni meg bor en liten gother fra 1997.)

Heldigvis er Herr Ugle i samme reir som jeg, og liker eventyr. Jeg skygger banen for prisbelønte dramaer og dersom en film har stempelet "basert på en virkelig historie" så ser man et hull i en vegg, formet som meg. Med en støvsky der jeg satt når virkeligheten ble annonsert.

Men neste kinopplevelse er avgjort. Den 25. juli har den nye Batmanfilmen, The Dark Knight Rises, norgespremiere. Og vi skal på kino. Jeg gleder meg allerede, til å kroe meg dypt ned i setet og la THX-anlegget gjøre et forsøk på å skade hørselen nin. Min bedre halvdel erklærte entusiastisk at dette skal gjøres skikkelig - med et passende maraton. Et maraton bestående av Batman Begins etterfulgt av The Dark Knight, etterfulgt av å reise på kino for å se den nye. I et øyeblikks jakt på adrenalinkick, så lekte jeg med tanken på å uskyldig spørre om vi ikke skulle se Batman Forever også. Men innså ganske raskt at det fort ville gi meg en natt på sofaen som straff. Og muligens inndradde rettigheter om skoshopping ut året. Enkelte ting leker man ikke med.

Jeg er et barn av min alder, født tidlig på 80-tallet, så visste jeg trolig hvem Batman var før jeg visste hvem tannfeen var (og at tannfeen gir mer penger i glasset om man snakker høyt om at tannfeen er mer gavmild hos naboen). Jeg har faktisk spilt Batman-spill også! Veeel... to timer i halvveis latterkrampe med en demoversjon av Batman Lego på PS3. Det teller!

Jeg er ikke like blodfan av The Dark Knight som min bedre halvdel. Misforstå meg helt korrekt her - det er en fantastisk film. Jeg har sett den to ganger, og sett bruddstykker av den førti ganger til, når jeg går gjennom stua og mannen er i actionfilm-humøret. Den har supre actionsekvenser, spenning, humor og drakter helt uten brystvorter innprentet. Den hadde også Jokeren over alle Jokere. Og der er grunnen til at jeg er litt splittet i mine synspunkter over filmen. For mitt ungpikehjerte hadde en thing for Heath Ledger. Jeg nekter å innse at han er borte. I mitt lille hode har han kun sluttet å jobbe som skuespiller, og han er epleplukker i Tijuana. Det å tenke at filmen er hans siste (og så definitivt hans beste) gir meg en bismak hver gang han er på skjermen.

Jeg tror der er derfor jeg gleder meg så mye til denne kommende filmen. Jeg legger lista et hakk høyere enn The Dark Knight i forventning, og vet at jeg kan se filmen uten en følelse av å se noens siste øyeblikk i livet. (Jeg får nok av den følelsen når jeg ser The Crow. Originalen! Det finnes ingen andre). Jeg gleder meg til THX-bassen river i brystkassa og jeg gleder meg til å hilse på Bane. Og jeg digger faktisk Christian Bale i rollen som Batman, selv om han aldri har fått noen rolle tildelt når jeg og Herr Ugle planlegger filmer med castliste som ville gjort Tarantino imponert - noe som ofte blir gjort om vi kjeder oss sammen. Dessuten blir alle filmer bra med Gary Oldman i. (Nesten. Lost in Space trenger mer enn Gary Oldman for å bli bra). Jeg lover, jeg skal komme med en skrekkelig uhøytidelig anmeldelse etter at jeg har sett filmen på kino!

You wouldn't steal a car

Nedlasting – piratvirksomhet. Fryktelige greier.

 Jeg er en nedlaster. Jeg innrømmer det! Mitt navn er Ugla og jeg laster ned saker og ting. Men jeg har ikke så svart samvittighet. Jeg skal ikke komme med leksa om at vi trenger noe tilsvarende Nettflix i Norge. (Men jo, vi gjør det!). Og ja, jeg ville vært flittig bruker. Men min nedlasting kan tilsvare andres kanalswitching. Er det noe jeg liker og vil ha, da vil jeg ha det i en skinnende boks. Aller helst på Blue Ray. Vi har faktisk extended edition LOTR på både DVD og Blue Ray, i pene samlebokser. Men jeg lasta ned ene filmen en dag også, når jeg kjeda meg og var hjemme hos mine foreldre. (...egentlig sier det mer om hvor nerdete det går an å bli enn forbruk vs piratkopiering, men nok om LOTR).

Hadde ikke nedlasting vært så lettvint, så hadde jeg trolig aldri sett Buffy the Vampire Slayer – fra begynnelse til ende. Den serien ble sett på med halvt øye på ene skjermen, mens jeg forsøkte å nå beryktede gold cap i World of Warcraft på hovedskjermen. Uten gratis nedlasting så hadde jeg satt meg i stua med laptop på fanget og maraton av Mythbustersrepriser på Discovery istedet. Jeg ville ikke kjøpt den serien på DVD, for å si det sånn.

Jeg har gått på kino 6 ganger hittil i 2012. Jeg har aldri lastet ned så mye som jeg gjør nå, med store harddisker og rimelig heftig fart på linja. Og jeg har aldri gått mer på kino. Jeg har aldri skaffet så mange kjøpefilmer. For min egen del, så har nedlasting kun drept min filmleie. Jeg har ikke leid film på snart åtte år. Om vi da ikke regner med per-per-view filmen vi bestilte på bryllupsreisen og så en raspende festlig animert film om ugler.

 (Ugler er tøffe dyr).

Jeg bruker bare mer og mer penger på denne bransjen som jeg stjeler fra. Faktisk, øker det proposjonalt med nedlastingen.Jeg tviler ikke på at underholdningsbudsjettet på musikk, film (ikke medregnet spill!) trekker glatte 600-700 kroner i måneden. Kinopopcorn medregnet. Kanskje også mer, jeg må snakke med uglemannen om det.

Andre som taper mine penger på min nedlasting (og tilhørende hang til å kjøpe mine favoritter i alle utgaver og eksemplarer) – er annonsørene på TV. Død over de reklamepausene. Jøss, dette blir tidenes mest usammenhengende innlegg. Jeg har solstikk, ok? Jeg hadde tenkt å vinkle dette på økonomien. For jeg sitter nemlig å funderer på hvor våre penger forsvinner, innså hvor mye som ble brukt på underholdning og begynte å tenke litt over det forbruket – og at min nedlastingsvane IKKE styres av økonomi. Det er kun og blott tilgjengelighet.

Med dét i tankene, så må jeg bare sukke tungt og forsøke å finne en annen post på budsjettet som kan slankes. Litt mer tall kommer etterhvert, må bare samle det på et fornuftig vis.

Mer Riddick snart, vær så snill?

Jeg kan ikke snakke for herren i huset, men jeg gleder meg ellevillt til neste film om en halvgal furyan. Jeg tar min ære i å ha introdusert galskapen for Uglehjemmet vårt. Mannen hadde ikke hørt om filmen før den var flere år gammel og jeg fikk satt på Pitch Black, slått av lyset og nikosa meg med tiende runde av blålig og oransje sollys. Funfact: Gjengen som spilte inn Pitch Black holdt på å fryse ihjel i den glovarme ørkenen de var strandet i. Det var grøsskaldt og de ble spruta vann på, for å gi illusjonen av svette.

Så kom neste filmen i Chronicles of Riddick, og denne likte mannen bedre enn Pitch Black. Jeg er ikke helt enig der, men...  Spesialeffekter har en tendens til å lokke til seg drømmende blikk fra den mannlige delen av husholdningen. Jeg må si meg enig i at designet er rimelig tøft. Og at filmen definitivt stiller til VM i Badassery. Jeg så nylig begge filmene på rappen og har derfor begynt å telle ned til neste film, som imdb.com sier skal komme i 2013.

Og nei, Vin Diesel er egentlig ingen posterboy for mannfolk. Ikke i mine øyne. Det er mer stilen, en ”lone ranger” i sci-fi-kostyme som gjør at jeg koser meg glugg ihjel.

Vil jeg se pene menn så tyr vi til 300. Som er en ren testosteronsbombe. Eller til nyeste Conan. Filmen sugde, men Jason Momoa er noe av det lekreste jeg har sett.