Can I ask you something I've always wanted to ask the real batman?


mandag 18. juni 2012

Barnløs betyr ikke tannløs

Frivillig barnløshet. Frasen høres nesten litt umenneskelig ut, litt som om jeg foretrekker å stå på sidelinja og kikke på resten av samfunnet. Men det er ikke dét. Om sannheten skal frem så har jeg fått beskjed om at jeg kan slite med å bli gravid. Skulle jeg ønske dette, så må jeg trolig gjennom hormonkurer og prøverør og bli labrotte. Det ønsker jeg ikke, så sterkt ønsker jeg ikke barn. Tvert i mot så ønsket jeg denne, lett tragiske, nyheten velkommen. Jeg fyller snart tredve år, jeg er gift, jeg har bolig, dobbel garasje. Jeg er tante til en skokk, har ålreite helse, gode venner og en jobb jeg elsker. Trenger jeg å spre gener for å bli lykkelig?

Jeg innser mer og mer at jeg er lykkelig nå. Jeg er lykkelig helt uten et (eller flere) mennesker som er avhengige av meg. Jeg er lykkelig egoist. Jeg bruker penger på min mann, på meg selv, på vårt liv og vår fremtid. Jeg kan planlegge fritt. Jeg er hjemme fra jobb kun når jeg selv er syk, jeg sover så lenge jeg vil i helgene. Jeg rynker på nesen når folk sier "Og du da Ugla, skal ikke du få små snart?".
Jeg blir litt irritert over spørsmålet. De kunne like gjerne spurt meg om jeg hadde orgasme i helgen - så privat er det faktisk. Og sadisten i meg har nytt det å sette en støkk i folk med å legge hodet på skakke og svare dem "Jeg kan nok ikke det, jeg" med litt trist stemme. Da skiftes samtaleemnet akkurat så fort som jeg ønsker, og det beste av alt - de roer ned det irriterende babypratet rundt meg.

Jeg synes barn er trivelige dyr. Men jeg synes barneprat er kjedelig. Barnemødre (og fedre) synes kanskje jeg er kjedelig som gjerne snakker om politikk, film, serier, spill eller ny teknologi. Eller gløder rundt øya i levende lidenskap når jeg proklamerer mine høyst private teorier om mørk materie og hvordan denne kan utvinnes på best mulig måte. Prat om bleieutslett, tenner, unger som snørrer, unger som ikke sover, unger som slo hodet sitt - det er like interessant som Tekst-TV er, plassert ved siden av en lynraskt laptop med tilgang til hele internett. Det blir for snevert.

Rent økonomisk er det også et sjakktrekk å ikke ha barn. Det sies at et barn koster 1,4 millioner kroner i snitt å oppdra fra de skal komme til verden og til de er jaget ut av huset. Jeg tror unger koster mer enn det, mine foreldre bruker fortsatt penger på meg, i form av gaver, julefeiring, store middager, huser meg og mine søsken under utallige ferier - og jeg er yngst. Mitt eldste søsken er tiåret eldre enn jeg er. (Og ja, jeg vet at for fellesskapets økonomi så er det bra å få barn).

Mens mine jevnaldrende har biler som er store, barnehageutgifter, nye klær fem ganger i året, mister nattesøvn og huslån med flere tiårs løpetid - så har jeg 12 år igjen på mitt (beror på renta såklart), og lever som når jeg var 19 år. Bare med mye høyere inntekt og forbruk.

Åh stakkars meg, når jeg blir eldre - så har jeg ingen å dele godene med? Visst pokker har jeg da det. :) Jeg har nieser, nevøer, vennebarn, vennepar, søsken og alle de kjæledyr jeg måtte ønske. Kjæledyr kan man sette i bur eller låse inne for å dra i butikken. Jeg er ganske sikker på at det ikke er lov å gjøre med småunger.


126 kommentarer:

  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig flott lesing, dette. Det er faktisk helt ok å ikke ha barn, samtidig som det er helt ok å ha dem. Så lenge de med barn kan respektere de uten og omvendt blir jo alle fornøyde; ingen vits i å kalle det "bak mål" å enten velge, eller forholde seg til og, være tilfreds med en barnløs tilværelse. Stilig at du velger skrive om dette; viktig å få frem at det ikke er noe i veien med å ikke være babymaskin, og å faktisk kunne være så ærlig å velge seg selv fremfor det å få barn dersom det er det som gjør en fornøyd og lykkelig i livet.

      Slett
    2. Det jeg nå skal si, sier jeg med ytterste ydmykhet i og med at du mest sansynlig ikke kan få barn, men det gjelder også andre her. Jeg har selv to barn på 5 og 7, jente og gutt, full rulle.. Jeg synes det er både slitsomt å morsomt å hente/bringe på dansing/fotball/kor følge opp skole og barnehage og ikke minst prøve å få disse små menneskene til å få med seg visse verdier og holdninger videre inn i sitt liv. Selvsagt har det vært, og er, mye styr og stell, og mange ganger savner man friheten man i større grad har som barnløs. MEN, min "gamle tante" som kunne laget denne bloggen hvis teknologien hadde vært der, var akkurat som deg/dere som mener et liv uten barn er helt supert. Hun har reist til alle mulige verdenshjørner, spist og drukket all verdens herlig mat, vært på alle de show og tilstelninger man kan tenke seg. Hun var sågar singel til hun var førti og meget fornøyd med det. Tanten er nå 59 år gammel, og fortsatt levende opptatt av opplevelser, reiser, mat og kultur. Hun er sammen med en kar på egen alder med to døtre som igjen har barn. Min tante er i dag meget sår når det kommer til det faktum at hun aldri vil få egne barn, hun angrer på sin beslutning om å leve "livets glade dager" i sine 40 første år, og sier selv at hun ville valgt anderledes hvis hun fikk leve igjen. Mitt poeng er; alle har et eller annet sted dypt i ryggmargen et behov for å reprodusere seg selv, dette er gamle ur-innstinkter som ikke så lett lar seg rokke ved. Jeg skal ikke si at alle vil føle et savn etter barn på sine "eldre dager", men vær så snill å tenk nøye i gjennom hva dere sier nei, og ja til. PS jeg er ikke "grunerløkkapappa" med egen trille gruppe og på utsagn som: "jeg viste ikke hva det var å leve før jeg fikk barn" svarer jeg; "for et kjipt liv du har levd".. Men, for å se litt stort på meningen med livet; man blir født, så reproduserer man seg, så dør man. Innimellom der er det om å gjøre å ha det mest mulig morro!!!

      Slett
  2. Huff så trist... Kos deg med pengene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er da ikke noe trist å leve som frivillig barnløs! Det er bare misunnelse som gjør at folk kan finne på å tro det. Vi som er frivillig barnløse har en frihet som de med barn ikke har. Vi kan heller bruke tida vår på andre ting, vi kan gjøre noe godt for våre medmennesker ettersom vi har mer tid å bruke på andre. Det er altfor mange folk på jorda allerede, så vi bør egentlig bare være glade for at det finnes folk som ikke vil følge strømmen og sette barn til verden. Jeg får ofte slengt til meg at jeg er egoist som ikke vil ha barn. Nei, det er ikke mer egoistisk å velge et liv uten barn, enn å leve et liv med barn. Ingen får barn for barnets skyld, de får det fordi de vil ha det selv.

      Slett
    2. Det er litt trist at jeg ikke kan få barn, ja. Men det er jo litt hyggelig at jeg innfinner meg med det? :)

      Slett
    3. Anonym: Har hun noengang sagt at det KUN handler om penger? Selvsagt nevner hun de økonomiske fordelene med å ikke ha barn, men å tro at hun er helt alene og ensom bare fordi hun ikke vil ha unger er bare helt tragisk. Man kan ha et like flott liv som de som velger å ploppe ut unge etter unge - men problemet til foreldrene er at de er så blindet av kjærligheten til sine egne unger og livet de har som foreldre at de ikke ser det. Kos deg med livet som bundet ned av bortskjemte snørrunger i x antall år. Med dagens ungdom tar det mer enn 18 år før du får ristet de av deg ;)

      Slett
    4. Her motsier du jo deg selv totalt, ugla??HEr innrømmer du at det er trist at du ikke kan få barn, mens i blogginnlegget skryter du over hvor gjevt du har det, blabla, og at du ikke Vil ha barn!? Det er selvmotsigende, det! Og tenkte jeg det ikke, det finnes ikke kvinner som ikke ønsker barn. Det finnes de som ikke kan, og så later de som de ikke ønsker det, for klart, å innrømme ærlighet over seg selv, det er taperaktig, det, for enkelte.

      Slett
    5. Motsier hva da? Jeg skriver i første avsnitt at jeg har fått påvisst at jeg mest sannsynlig ikke kan få barn. At jeg har ett mindre valg i livet ER trist. Men jeg har valgt å godta det, og trives med mitt liv og kortene som ble utdelt.

      Slett
    6. Til fru Ugla
      Det heter å AVFINNE seg med noe. Å INNFINNE seg betyr å møte fram, komme: Hun innfant seg kl. 18.

      Slett
    7. Og videre, Ugla: Du har påviSt... med én s. Og du har ikke ETT mindre valg, men ET, altså én t.
      Lurt å repetere litt rettskrivning kanskje?

      Slett
    8. Breivik driver også å retter på folk.. Men kanksje ikke nå som han er buret inne? Gå å ha psykiske problemer et annet sted er du grei. Det er mye triverlig for oss "dødelige" ;-)

      Slett
    9. obs! MER triveligt for oss dødelige ;-) :-*

      Slett
    10. "Og tenkte jeg det ikke, det finnes ikke kvinner som ikke ønsker barn."

      Joda, vi finnes vi også. Jeg for min del liker ikke unger, det er grunnen til at jeg ikke har noen. Må man egentlig ha noen grunn for ikke å ha barn? Hvorfor kan ikke det valget også være en privatsak? Hvorfor skal alltid andre hakke på oss frivillig barnløse for vårt valg? Det er jo ingen som har noe med mitt valg å gjøre, det angår ikke andre enn meg selv. Og husk at en eventuell medisinsk diagnose kan komme ETTER at man har tatt valget om ikke å få barn, og for de av oss som er frivillig barnløse kan faktisk en slik diagnose være befriende, fordi man da slipper å måtte forklare i øst og vest hvorfor man har valgt å ikke få barn. Å si at man ikke kan få pga sykdom stopper som regel kjeften på de det ikke angår.

      Slett
    11. Jovisst fins det kvinner som ikke vil ha barn!!! Hva slags trang tankegang er det? Jeg er selv 26 år, med samboer, hus, dobbel garasje og biler. Å jeg kan virkelig ikke tenke meg å få barn! Jeg er fruktbar, men har ingen lyst. Jeg har nevøer og nieser og er veldig glad i de, men det frister ikke på noen måte med barn selv. Jeg blir igrunnen ganske sliten av å høre på alle som mener at det eneste gode livet er som foreldre!

      Slett
  3. Jeg føler med deg :/ veldig bra inlegg :)

    SvarSlett
  4. Så flott at noen tør å sette ord på hva andre tenker :)
    Jeg har selv barn og angrer ikke det valget, men respekterer fullt ut at andre ikke vil ha barn :)
    Syns det var et godt blogginnlegg :)

    Ha en fin uke videre :D

    SvarSlett
  5. Skal heller aldri ha unger.
    Don't be a fool wrap your tool!

    SvarSlett
  6. Jeg er enig, er 26 og har aldri hatt lyst på barn. Man kan til tider føle seg som en alien, det er jo en sjeldenhet å overhode ikke ønske seg barn. Men vi finnes :) Det handler ikke bare om penger, som anonym over her tror, men muligheten til å leve for seg selv og kjærligheten kanskje. Som en vet går det bare nedover med de fleste forhold etter de får barn. Har lest at mange menn mister interressen etter at dama har fått barn, kanskje biologisk. Da har de befruktet henne og blir styrt av kjønnet sitt etter nye å befrukte. Ikke alle, men endel, helt klart. Og samfunnet oppfordrer jo til utroskap og oppsplittede familier. Pornografi, folk som selger seg i Karl Johan, annonser på nett som sikter seg mot gifte folk med frasen: "Lyst på ett forhold på si". Og selvsagt barn som ikke lenger skal ha en mor og far, snart er det sikkert greit med polygami. Tre mødre, 5 fedre?
    Nei langt flere burde latt være å få barn, helt klart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herregud, hvilket jorde er du på???

      Slett
    2. Er ikke på jordet jeg men samfunnet er. Over 50% skiller seg, får unger i øst og vest. Homofili, 1 % av befolkningen, utskudd, skal få lov av staten til å eksperiementere med barn. Nekte dem kunnskap om hvor de kommer fra til de er myndig. Det er ikke jeg som er på jordet, det er samfunnet. Vi har kommet ganske på jordet når man kommer inn på nettaviser og ser nettsteder som oppfordrer til utroskap, "lyst på ett sidesprang". Har vi ikke nok gamle bitre menn og kvinner som er utro allerede? Skal man satse på barn og kone/mann må man slutte å la p*kken/f*tta styre følelseslivet.

      Slett
  7. og fremdeles høres du likevel ikke helt fornøyd ut med livet..

    SvarSlett
    Svar
    1. Den dagen jeg er helt fornøyd, er jeg død. Alltid mål å jobbe mot! :)

      Slett
  8. Helt enig i at det er en flott blogg, ikke noe galt med deg selvom du ikke vil ha barn.. og synes det blir patetisk at folk skal synes synd på deg for valgene du tar. Vi er ikke alle like eller har de samme ønskene. Folk må lære ¨respektere andres valg spør du meg. Kos deg med livet ditt :D

    SvarSlett
  9. Synes det er digg å høre folk som er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg likte innlegget ditt og har venner som har samme innstilling som deg. Er selv nerdejente og min første tanke var "Flott, slike trenger vi flere av!" ... :p

    SvarSlett
  10. Godt valg!

    I tillegg er det jo det ubehagelige faktum at det å sette barn til verden i en sterkt overbefolket verden og like sterkt overbefolket land, i seg selv er regelrett barnemishandling. Av barn som blir satt til verden i dag vil ikke mer enn halvparten av dem ha muligheten for en inntekt når de blir voksne. Barn blir dermed ikke stort annet enn foreldrenes kjæledyr inntil ungen "kastes på gata" og må klare seg selv i en verden de færreste har mulighet for å overleve i.

    Slikt er toppen av egoisme. Det å være frivillig barnløs er et godt og korrekt valg i denne verden. Og uansett..., om man ikke selv vil bidra til verdens overbefolkning, kan man alltids overta noen andres selsamme bidrag. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så jeg er barnemishandler fordi jeg har barn????? Så lenge en klarer å ta vare på barna er det absolut ikke egoistisk!!!!!

      Folk kan velge hva de vil, men du må jo ogå klare å respektere de som velger å få barn!!!!

      Mine barn er ikke noen kjæledyr som blir "kasta på gata" Men derimot flotte mennesker som fint kommer til å klare seg selv, og trenger de hjelp er jeg der for de også når de er voksne!!!!

      Slett
    2. Sterkt overbefolket land?? Hvilket land snakker du om?

      Slett
    3. Viss verden er så overbefolket, hvorfor tar du ikke bare en pille og gjør slutt på alt. Så er det hvertfall en mindre her i verden. Snakker om egoisme du

      Slett
  11. Hei!

    Har også i årevis vært av samme oppfatning som du og godt å høre at man ikke var/er alene om dette! Har aller høyeste respekt for de som velger bort det å få barn. Ja, tenk det går an, folkens, å være lykkelig uten barn også! Det er jo et stort ansvar og en heltidsjobb å være forelder. Man ser dessverre for ofte i samfunnet mange som har vanskeligheter med å håndtere dette. Heldigvis får jeg et inntrykk at stadig flere i disse tider velger å vente med barn til de har jobb, hus og hjem, utdanning og en flott og forståelsesfull partner før man blir vel befruktet. Og andre vil ikke, og det er greit det og!

    For min egen del har jeg nå samboer med egne barn og jeg har det ikke travelt med å svulme opp og kalve.Er 27 år selv med høyere utdannelse, hus og hjem. Bare "banet" enda i manges øyne, så "hva vet liksom jeg om livet?". Med tiden har jeg i hvert fall blitt mer vennlig innstilt til det om jeg får egne barn eller ei. Skjer det så skjer det! Hvis ikke, javel da. Livet er ikke over og det blir kanskje sommer i Nord-Norge i år og.
    Jeg blir svært glad på andres vegne når de blir gravide og får barn, men blir det for mye fokus på barn at man mister seg selv, kan det bli kjedelig for en selv og for andre. Barnas naturlige funksjoner er uinteressant for oss uten barn,såvel som de med barn. (SÆRLIG PÅ FACEBOOK!)
    Men man har eget tempo og egne biologiske klokker og ingen er like i forhold til dette.

    Jeg vil heller advare, barnløse, frivillige som ufrivillige, såvel som de med barn, fra å dømme de som har valgt noe annet enn dem selv. Man er ikke dårligere menneske om man velger (bort) å få egne barn.

    Og uansett er vi som mennesker ikke uforanderlige. Vi kan faktisk endre mening om ting og om valg med tiden som går.

    SvarSlett
  12. Kult skrevet:) Egoister er bra:)

    SvarSlett
  13. Dette var et helt fantastisk innlegg! Har selv tenkt på det samme når det kommer til om jeg vil ha barn eller ikke. Det var deilig å lese noen andres syn.

    Føler selv at hele samfunnet er lagt opp til at en skal få barn, og om en ikke får det, ja da er det noe galt med deg psykisk eller fysisk. Synes selv det er helt feil måte å tenke på det og vi som lever i et så moderne samfunn trenger mer fokus på frivillig barnløshet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mhm. Mest morsomt er det i jobbsammenheng, å være 29 år, gift og kvinne gjør at sjefene ser permisjonsfrykten i øya hver gang du vil snakke med dem!

      Slett
  14. Tusen takk for at du setter ord på mine tanker :) Jeg er også snart 30, men jeg er født med ryggmargsbrokk, og har kommet frem til at jeg vil ikke utsette helsen min for noe som kan ta helt knekken på ryggen min. Jeg er tante til to helt skjønne unger som jeg låner ganske mye, og det er nok for meg :)

    Men jeg opplever at folk ikke tror meg når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. De ser rart på meg og "nei barn må du jo ha", og for å stoppe den diskusjonen så bytter jeg samtaleemne

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette satte ord på mine opplevelser og. Flott innlegg.
      Jeg opplever som deg Beate, at folk ser rart på meg. Forteller at pga mine ryggproblemer så vil jeg ikke gjøre dette. Da får jeg "slengt" i ansiktet at det er jo bare 9 mnd. Er det bare 9 mnd? Tror ikke det. Dessuten, om ryggen hadde vært bra så hadde jeg ikke hatt lyst da heller.
      Nå er jeg blitt 37 og spørsmålet om jeg skal ha barn begynner å stilne :)

      Slett
    2. Fremdeles frivillig barnløs19. juni 2012 kl. 22:44

      Ja, det å være tante er virkelig undervurdert!! Ett av mine yndlingsordtak er "It takes a village to raise a child", og vi er - i sum - like viktige som foreldrene, vi som utgjør den utvidede familien og nettverket til den oppvoksende slekt! Selv brenner jeg dessuten for at så mange som mulig - både selvvalgte og ufrivillig barnløse - skal bli fosterforeldre, om de da ikke velger å adoptere i stedet. På den måten kan vi hjelpe barn som allerede er satt til verden, men som ikke får de grunnleggende behovene sine dekket slik de har det nå.

      Slett
  15. Jeg tenker at det er stor forskjell på å være frivillig og ufrivillig barnløs. Samfunnet er i stor grad bygd opp rundt barn og når man er i "den rette" alderen til å få barn vil jeg tro det kan være en prøvelse når alles forventninger kretser om magemålet.

    Dessverre er det fremdeles slik at en må begrunne og forklare hvorfor en har valgt bort barn, det kan virke som om det ikke er sosialt akseptert. Høres imidlertid ut som om du har funnet din måte å mestre det på utad.

    SvarSlett
  16. Så bra at du har funnet ut hvordan du vil leve ditt liv. Det er på en måte tabu å ikke ønske seg barn og det syns jeg er trist. Det må da være opp til hver enkelt hvordan de ønsker å leve sitt liv. Bra at du setter ord på det, for det tror jeg at det er mange som ikke klarer.
    Så er det godt at du er gift og godt gift ;) (sto to ganger, syns det var litt søt "feil")

    Masse lykke til i livet, og kos dere med deres penger og deres drømmer for hverandre :)

    Hilde

    SvarSlett
  17. Bra skrevet!synes at du tenker mye bedre enn de som har barn og har ikke respekt for dem,å få barn det er ikke å få barby leketøy,det snakker ikke om pengene,det er stor ansvar ved gud og ved menneskehet.
    Det finnes flere barn som lever i helvete uten å ha gjørt noe galt i livet

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Jeg har mye respekt for de som har barn. :) Jeg har bare ikke respekt for de som ikke godtar at jeg ikke vil ha!

      Slett
    3. Hei! personlig synes jeg ikke du har et fnugg av respekt for alle de som velger å få barn med tanke på hvordan du ordlegger deg. Har sjelden lest en slik negativ og nedlatende skriving om det å ha barn. Og jeg gir akkurat blanke blaffen i hvem som velger ditt og hvem som velger datt, og sitter heller ikke å nærmest diskriminerer noen for valgene de tar. Ønsker du å være barnløs, så vær så god! Det har vel ikke på noen tidspunkt gitt verken deg eller andre rett til å hakke på andre som ønsker noe annet? Kan jo skjønne du blir lei av spørsmål om temaet, men synes likevel du kan spare deg for slike ondsinnede utsagn. Og dessuten kan du UMULIG vite hva du snakker om i og med at du faktisk ikke har egne barn. Kun en som har egne barn, og i aller høyeste grad en mor, kan forstå hvor mye det betyr.

      Slett
    4. fuck off... les en annen blogg du heller.

      Slett
  18. Statistisk sett så fødes det for få barn i Europa til å holde befolkningspyramiden ved like, så jeg kjøper ikke helt den overbefolkningsteorien din. At par blir lei av hverandre skjer vel uansett om en har barn eller ikke.
    Jeg har selv en nydelig 1-åring som jeg ikke kan tenke meg et liv uten, men har forståelse for argumentasjonen som de uten barn fører. Saken kan ses fra flere sider. Har man barn, vil man kanskje savne den tiden og friheten man hadde til rådighet. Velger man å ikke få barn, vil man kanskje kunne føle et savn etter noe mer. Jeg tilhørte kategorien frivillig barnløs, og var overbevist over min legning. Om det så var instinktivt eller ikke da jeg fikk beskjeden om at jeg skulle bli forelder, vet jeg ikke. Men følelsen over å kunne være med å påvirke et lite menneske fra vugge til voksen alder, er vidunderlig.
    De drømmene jeg måtte gi slipp på (det må innrømmes at noen av de i etterkant fremstår som utopiske), har gjenoppstått i andre former, og har dermed ikke forsvunnet. Det jeg prøver å si, er at en fortsatt kan ha sine drømmer og fremtidsvisjoner, men de kan ikke nødvendigvis gjøres alene lenger.

    En liten solskinnshistorie: Jeg husker ennå redselen jeg hadde for kronisk søvnmangel og barneskrik før sønnen min ble født. Men jeg sover faktisk like mye nå som før. En må altså huske å ikke falle i fella å stereotypifisere småbarnsforeldre (:

    SvarSlett
  19. Hurra for deg og innlegget ditt! Og det går tydelig frem av kommentarene her at vi er mange som deler oppfatningen om at det faktisk er helt legitimt å velge et liv uten barn.

    Takk for at du skrev dette, og ha en god sommer! :)

    SvarSlett
  20. Jeg tenkte vel noe i den duren der før jeg fikk barn..

    SvarSlett
  21. Jeg har 3 barn, og jeg synes det er et helvete, og tror jeg ville vært lykkeligere uten. Ikke at jeg ikke er glad i barna mine, men jeg er enig med deg. Tror mange har et behov for å forsvare valg om å ha eller å få barn.

    Uansett, og det er pussig, men jeg har faktisk lyst på flere barn...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva?? og du er enig med deg selv eller? Hva er drivkraften i det å få barn da? Å ikke ønske deg ut i jobb? Det her er det mest ustabile innlegget jeg har lest noen gang!

      Slett
  22. Tusen takk for et flott blogginnlegg! Utrolig godt å vite at man ikke er alene om slike tanker.

    SvarSlett
  23. Er 41, samboer og ingen av oss hadde med oss barn inn i forholdet, og ingen av oss har noe spesielt ønske om å få barn. Har tantebarn i fleng som jeg har masse overskudd til når vi er sammen. Savner ingenting jeg... i motsetning til bloggeier, kan jeg sannsynligvis få barn, men har valgt å ikke få det. Hvorfor skulle jeg få barn når jeg ikke har lyst? Vi har også to inntekter, gjør som vi vil, sover når vi vil og drar dit vi vil. Med barn så må man i svært stor grad ta hensyn til barna uansett hva man skal, og selv om jeg elsker mine nieser og samboer-onkel-barn høyt, har jeg i dag ingen anger for at jeg ikke fikk barn selv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fremdeles frivillig barnløs19. juni 2012 kl. 22:54

      Bare ett spørsmål til sånne som deg: Hvor finner man en slik mann? Synes at alle menn jeg treffer (jeg er i begynnelsen av 30-åra), er så sykelig opptatt av det å få barn, og at de bringer temaet på banen uforskammet fort!! Og så jeg som trodde det var bare kvinner som hadde biologisk klokke, da! Men nei da - mennene er vel så desperate, og som ei som ikke ønsker meg barn (men gjerne en livsledsager), blir jeg bare mer og mer fortvila...!

      Slett
  24. Så bra at du er lykkelig som frivillig barnløs. Det å få barn er ikke for alle, og det repekterer jeg. Men respekterer du at andre velger barn, for enhver pris?

    Jeg var ikke lykkelig som ufrivillig barnløs, men nå er familien vår kopmlpett, 3 unger, og 2 kjæledyr. Gjeld så det holder, flytte planer og en god jobb.Bleieperioden går over, tenårene kommer en gang, men det går også over. Og etterhvert, om lenge, lenge ennå, håper jeg å få noen barnebarn. Men om ikke alle barna våre vil/kan få barn skal jeg likevel fortsette å være glad i dem for den de er!

    Uansett livsvalg, håper jeg bare alle er fornøyd med sine valg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør jeg absolutt og beundrer de som ikke gir seg. Får tårer i øya av solskinnshistorier om graviditeten som satt etter tredje runde prøverør. Jeg er klissete sånn. :) Godt å høre det ordnet seg for deg!

      Slett
  25. Jeg skjønner deg godt, jeg.

    Selv har jeg 3 herlige og flotte barn jeg absolutt ikke ville vært foruten, men jeg kan godt se for meg at jeg hadde trivdes om vi ikke hadde fått barn også :)

    Barn gir livet en helt annen dimensjon, men det betyr definitivt ikke at et liv uten barn ikke er flott :)

    Nyt friheten :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig godt å høre at mange som svarer her har den holdningen. Jeg har selv gjort samme valget som Fru Ugla, er 30 nå, men får til stadighet høre at "Ja, men det kommer nok til å endre seg med årene". Det å ikke ønske seg barn blir sett på som helt unaturlig.

      Slett
  26. I Norge burde vi vel lage flere barn, som ellers i Europa. Vi har en negativ befolkningsvekst og her har vi jo muligheten til å gi et barn en verdifull oppvekst.

    I store deler av Asia burde de vel få mindre unger, slik at verdensbefolkningen ble balansert og resursser ble spart på. For å ikke nevne mindre lidelser.

    Uansett synes jeg som de fleste andre barneløse at småbarnsforeldre blir tørre og kjedelige etter de får unger. Samtalen styres av barnet da dette er en såpass stor del av livet dems og det er jo hyggelig:)

    På en annen side har jeg kamerater som aldeles ikke har blitt kjedelige etter å ha inntatt farsrollen.

    Jeg mener hvorfor skal man bestemme seg for å ikke få barn, eller få barn?
    Ønsker man seg en baby, så blir det jo som oftest slik og man har en del år å ta denne avgjørelsen på. Ombestemme seg for den saks skyld.

    Jeg vil også minne på at om alle går rundt og er "ego", så finnes det plass til å ta vare på seg selv, men forsøk også å hjelpe andre iblant. Enten om det er naboen eller ditt eget barn.

    SvarSlett
  27. 100%støtte herfra :) Har barn som surfer. derfor anonym

    SvarSlett
  28. Jeg synes alle skal få gjøre akkurat som de selv vil. Ingen andre har noe med det. Akkurat som du sier.

    Har selv barn og elsker det. Jeg elsker virkelig å være mor. Savner ingeting fra livet før barn. Og jeg merker også mange som ser på meg med ugleblikk og prøver å få meg til å "innse" at det jo er slitsomt og dyrt med barn. Vel, dem om det. Jeg elsker å være mor og har det fantastisk!

    Masse lykke til som barnløs! Det er et spekter av livet du ikke får oppleve og det er helt greit. Ingen kan uansett oppleve alle spektre ved livet. Hvorfor skal man det? Det er mange ting i livet jeg ikke opplever :). Men det er også mange ting jeg får gjort. Jeg har et rikt liv med familen min, venner, hester og hunder, dans, sang og lek :).

    Men jeg tar GJERNE en mørkmateriesamtale med deg en gang! Det er bare spennende ;)

    SvarSlett
  29. Litt smalt syn på saken kanskje i og med at du ikke vet om noe annet enn å ikke ha barn. Jeg respekterer de som ikke ønsker barn jeg, men jeg synes nå du rakker veldig ned på de som ønsker barn, og har barn. Jeg har nå i alle fall prøvd å være uten barn noen år og så få to nydelige jenter som har gjort livet 100 ganger bedre å leve og vi er veldig lykkelige. Barna mine og mannen min er alt for meg og de gir en dypere og mer verdifull mening med livet... Men det er nå godt vi er forskjellige...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det her er litt av de holdningene jeg blir sliten av. Holdninger som sier meg at jeg går glipp av noe, at jeg må frelses og at livet mitt er overfladisk og mindre viktig når jeg ikke har barn.

      Og ja, blogginnlegget er satt på spissen. :)

      Slett
    2. Rakke ned på? På seg selv kjenner man andre.

      Slett
    3. Jeg sier ikke at du går glipp at noe. Jeg bare skriver hva jeg mener, akkurat som du skriver hva du mener...? Og jeg rakker ikke ned på de som ikke har barn, men jeg følte meg litt tråkka på av dette innlegget siden jeg har barn, akkurat som at jeg er et dårlig menneske fordi jeg har satt barn inn i denne verden. Men som jeg skrev i så er det selvfølgelig opp til hver enkelt om de vil ha barn eller ikke.

      Slett
    4. Anonym - det var ikke meningen å tråkke på deg for ditt valg. Håper at du kan klare å se at jeg nevner mine tantebarn og venner, og at jeg også nevner at jeg fikk beskjeden om at barn neppe er et alternativ for meg. Jeg mente snarer å rakke ned på de som maser på sine barnløse venner om å starte barneprosessen - som om det er like naturlig som å puste ut etter å ha pustet inn! Håper du ikke tok det så veldig ille opp, og at du storkoser deg sammen med barna dine!! :-) Takk for at du leste, og for at du la igjen ditt inntrykk.

      Slett
    5. Ja, jeg ser det, og det er flott at du trives som frivillig barnløs. Jeg ville jo bare si min mening.. Og jeg er fullt enig i at det er ingen andre enn deg og din mann som har noe med og dere vil/kan få barn... Så den frustrasjonen over det spørsmålet skjønner jeg godt..;-)

      Slett
  30. Du skriver det mange tenker, meg inkludert. Er pco'er og vet at her blir det hormonkurer og styr, og kanskje kanskje fulltreff. og eggklokka går Hvorfor er jeg ikke i gang? Har ventet på suget. det har ikke kommet.... Vel , så er det ikke meant to be? Min mann har heller ikke verdens beste helse, så det er også en faktor.

    Er så lei de argumentene at en ikke vet hva en går glipp av om en ikke har barn, og at en derfor kan lukke nebbet og stenge pc'n hva emnet angår.. Ja, blir en gravid og får barn så vel og bra det. Da er man glad og ønsker velkommen. Men om livet skal være avhengig av å få barn for å være et ekte mennekse..... jeg tviler.. det er en hån mot de som ikke får det til, og de som har valgt det bort..

    må en stå i noe for å kunne si noe? Kan jeg ikke si noe om menn fordi jeg er kvinne? Ikke noe om Afrika fordi jeg er norsk? hva med skråblikket utenifra?

    en kan alltids velge barn i livet sitt.. som dessert.. tanteunger, venners barn.. bare kos, null ansvar.. trengs det ikke en landsby for å oppdra et barn?

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott å bli misforstått......!!!!

      Slett
  31. For det første så syns jeg det var relativt bra innlegg. Jeg er helt enig med deg at vi som ikke har barn har ikke interesse av å høre på hva venner har å si om barna sine.. om utslett, bleier, snørr, osv. Det er jeg helt enig i! Det er synd at det er så mange som ikke skjønner at andre ikke vil høre om barnet deres til enhver pris. Vi her pleier å begynne å prate om bikkja når folk begynner og da holder de som regel kjeft.
    Jeg forstår også veldig godt at du blir lei mas om: skal ikke dere ha barn snart?

    For meg og min samboer som nå har prøvd i snart 2 år så er det et veldig sårt tema!! Man bør faktisk tenke seg som før man spør, uansett om man er prøvere eller ikke ønsker slik i ditt tilfelle.
    Det er vondt å bli mast på, og slik som jeg: hva faen er galt med meg? og du får en jævla prestasjonsangst fordi du vet at foreldre og svigerforeldre går å venter, venner venter, kollegaer venter.. man blir sprø!!! Enig med deg at det er privat!

    Det jeg ikke er enig er at jeg oppfatter som at du ser på barn som dyr.... det er frekt og det er respektløst.. barn er noe av det vakreste som er.
    Jeg tror også at siden du vil ha problemer med å bli gravid at du gjemmer det bak ved å si: Jeg vil ikke ha barn. Jeg skal ikke være en labrotte.
    For alle kvinner har, og bør ha en morsfølelse i kroppen.. hvis ikke, så er det noe seriøst galt med deg.

    Og jo, du kommer til å ende opp alene. Tror du virkelig at det er så mange der når du er 80 år?

    vel, lykke til.. kos deg med pengene dine. Du vil sikkert bli lykkelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for rosen, og hjertlig takk for gratis personanalyse om at det er noe galt med meg. :) Jeg skal herved søke om valium!

      Slett
    2. "Og jo, du kommer til å ende opp alene. Tror du virkelig at det er så mange der når du er 80 år?"

      - skal man få barn for at man ikke skal ende opp alene?

      - hvor mange gamle MED familie (barn) sitter alene rundt omkring i dette landet dag ut og dag inn fordi ungene ikke har tid, ork eller lyst til å besøke sine foreldre? Ingen garanti for at du MED barn ikke blir sittende alene når du er 80 år...

      Bra innlegg, Ugla! Min mann og jeg er frivillige barnløse (begger er 44 år), vi hører ikke den biologiske klokka, vi har ikke noe savn, vi tenker ikke "enn om?". Ønsket etter barn er rett og slett fraværende. Vi har nieser som vi har tid til, som vi digger og som digger oss. Vi har venner med unger og vi har mange vennepar uten unger (frivillig barnløse). Vi har faktisk 3 vennepar på vår alder uten unger. Vi er selvfølgelig oftest sammen med dem siden de er mest fleksible, men vi er like glade i alle våre venner. Min mann og jeg er verdens beste venner; vi har tid til hverandre, vi ser hverandre, vi gjør noe sammen hver dag (trening, middag og samtaler), vi er ikke slitne, vi reiser masse og vi ler mye. Vi er impulsive, lekne og vi er harmoniske. Vi har vært sammen i 14 år:

      - Hvorfor skulle vi prøve å få barn i tilfelle det skulle berike våre liv enda mer eller fordi noen mener at vi "aner ikke hva vi går glipp av"? Enn om vi ikke kom til å like/elske barna våre? Hvor grusomt ville ikke det vært?

      - Vårt valg er enkelt fordi savnet/ønsket etter barn/avkom er fraværende og valget er gjennomtenkt og diskutert i det uendelige med folk som har barn eller som ønsker barn. Tror de færreste av de som ønsker barn/har barn, har tenkt SÅ nøye gjennom valget sitt om å skaffe seg barn, som vi har tenkt gjennom det å velge bort barn. Det burde kanskje være omvendt?

      - Min manns søster kan dessverre ikke få barn og er nå for gammel til å adoptere. Jeg føler sterkt med henne, jeg har empati, jeg VET hun hadde blitt en super mor og at barnet ville ha blitt dypt elsket. Jeg klarer å sette meg inn i hennes situasjon, så hvorfor er det så vanskelig for noen å sette seg inn i vår situasjon? Skal vi får barn (om vi kan) bare fordi så mange andre er ufrivillige barnløse?

      - Skal jeg leve mitt liv? Skal vi leve vårt liv? Eller skal vi leve det livet folk mener vi burde? Er jeg (vi) egositisk(e)? Hva er mest egoistisk? Å velge bort barn og så evt. angre når jeg er 80 år, eller å få barn fordi andre mener jeg burde og så viser det seg at jeg ikke kommer til å bli en god mor, at barnet ikke får det bra?

      Slett
    3. Fremdeles frivillig barnløs19. juni 2012 kl. 23:08

      Vil bare føye til at den innebygde morsfølelsen du nevner på her, godt kan leves ut i andre sammenhenger enn som biologisk mor. I tillegg til tante og voksenperson for venners og naboers barn, kan man også f.eks bli fostermor, eller på andre måter bety noe spesielt for et barn som trenger en ekstra voksen i livet sitt. Så eget, biologisk morskap er ikke det eneste alternativet.

      Slett
    4. "For alle kvinner har, og bør ha en morsfølelse i kroppen.. hvis ikke, så er det noe seriøst galt med deg."

      Nei, det er det slett ikke. Det er ikke noe galt ved å ikke ønske seg barn og ikke kjenne noen morsfølelse. Jeg har aldri kjent noe slikt, aldri kjent noen lengsel etter å få barn selv. Nå er jeg 44 og vet med meg selv at jeg har gjort det valget som er riktig for meg. Jeg blir faktisk mer og mer sikker på det ettersom tiden går.

      "Og jo, du kommer til å ende opp alene. Tror du virkelig at det er så mange der når du er 80 år?"

      Hva er så galt med å være alene? Det finnes faktisk mennesker som trives alldeles utmerket med å være alene. Det finnes dem som søker ensomheten helt frivillig. Hvorfor skal det være så negativt å være alene?

      Slett
  32. Hvis folk flest som ville ha barn gjør det for at det er det beste for samfunnet, så ville de hele rukla adoptert ett, for ja, det er egoistisk å sette ett barn til en verden hvor vi ikke kollektivt sett klarer å ta vare på alle.

    Men alle må få lov til å leve sitt eget liv på sin egen måte, er alt for mange "synsere" om alt fra himmel til jord i vårt samfunn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å adoptere er så vanskelig at mange gir opp før de har begynt. Hvis det bare var å adoptere et barn eller flere, så ville nok mange gjort det, men det er mange prossesser man skal gjennom, det er mange rare regler å forholde seg til, og det er flere års ventetid.

      Slett
  33. Bra innlegg! Jeg er helt for at folk skal få velge selv. Jeg er nok en mor. Jeg har en sønn på 2,5 år og er relativt ung (22). Jeg var egentlig en som ikke likte unger i det hele tatt! Og hadde heller ikke noe spesielt ønske om det. Men det bare ble som det ble. Det er en dødskul opplevelse i forhold til graviditet, fødsel og lære å kjenne et menneske i dens oppbygging. Utrolig fascinerende! Utrolig slitsom! og noen ganger utrolig ekkelt! Jeg har full respekt for folk som ikke vil ha barn, for jeg vil virkelig ikke ha fler! Men man kan gjøre ganske mye som mor også. Jeg har netopp fullført høyere utdannelse, og har tenkt å begynne min egen virksomhet. Man gjør det man vil av situasjonen! Jeg kommer ikke til å glemme mitt eget liv bare fordi jeg har et barn (Noe jeg ser ALTFOR mange gjør). Jeg vil følge drømmene mine, men samtidig gi han en god oppvekst. Fullt mulig. Jeg blir konstant spurt om jeg vil ha en til (har ikke mann en gang! er det mulig liksom?), folk skjønner ikke at jeg ikke vil ta på deres gravide mager, eller at jeg ikke går punkt og prikke etter en pedagogisk korrekt oppdragelse. Folk vil desverre alltid bry seg med ting som ikke er deres business...Stå på og hold på dine meninger:) Bare ikke se ned på folk som har barn, det er deres valg like mye som det er ditt valg og ikke ha barn. Opplevd mange som ikke vil ha barn snakke ned til meg fordi jeg har det. Ganske sårende faktisk. Sier ikke du har gjort det, men tenk på det.=) Kanskje litt poengløst innlegg her, men tenkte det kunne være et litt annerledes informasjons innlegg ang. barn=)

    SvarSlett
  34. Jeg humret godt til innlegget ditt, hehe. Forstår meget godt hva du skriver om, det å ikke ha sinnsykt lyst på barn når en kommer i en viss alder får folk til å tro du er mentalt tilbakestående. Nei, lev livet ditt som du vil med god samvittighet. :)

    SvarSlett
  35. Jeg har selv to barn, på to og et år. Jeg trodde, før jeg ble gravid, at det var det jeg ønsket meg aller mest her på jord. Men i ettertid har jeg virkelig skjønt at barn er egentlig ikke noe for meg... jeg angrer rett og slett på at jeg valgte å få barn. Friheten jeg hadde hatt i 31 år ble over natten røsket bort. Jeg er veldig glad i ungene mine men hadde jeg visst hvordan dette ville bli hadde jeg latt være. Synd og si,men helt ærlig. Jeg misunner faktisk venninnen min som er den eneste av vennene mine uten barn..Føler meg utrolig slem som har disse tankene, men det er sykt slit med unger...

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er jo disse to veldig små, så en får jo håpe at det blir bedre etterhvert, ting blir enklere.. Lykke til videre..

      Slett
    2. Ja, kanskej du har rett, at du ikke er noen typisk morsperson, men for sent å tenke på anger nå. Har du laget dem får du passe på dem. Det er ikke synd på deg, men på barna som har en mor som ser på dem som en belastning. Tror kvinner begynner å få barn for sent i livet nå til dags. Håper du gror mer inn i rollen etter hvert. Lykke til!

      Slett
    3. Håper du finner ut av saker og ting med tiden, når støvet får lagt seg litt. Forøvrig så synes jeg du er tøff som tør å være ærlig, jeg tror ikke du er alene om å føle det du gjør. Kanskje det kunne hjelpe å prate med en profesjonell om det - for å få bearbeidet det og som kanskje kan hjelpe deg til å bli komfortabel med situasjonen. Både for din og barnas skyld.

      Slett
    4. To små barn så tett etter hverandre kan slite ut selv den beste, selv de med tvillinger ber om MYE hjelp fra familie og venner.

      Du er i en ekstrem arbeidssituasjon.

      Jeg snakket med moren min, for jeg vil gjerne hjelpe deg. Jeg snakket med moren min fordi jeg selv ikke har barn, jeg er 34 år (nevner dette siden vi har nesten lik alder), og ville vite hva hun ville gjort i samme situasjon.

      Hennes forslag:
      Har du noen som kan hjelpe til? Slik at du får litt fri - og føler deg som et voksent menneske. Om familie og venner blir vanskelige å be, så bør du kanskje dele med en/noen i familien/venninne at du er helt utslitt og trenger hjelp, lettere for familien/venner å skjønne situasjonen om vi forteller ting slik de er.

      Så se om det er mulig å få barnevakt slik at du, og mannen din, kan komme dere litt ut sammen. Fint å være ute på café med venninner eller bare gjøre ting (gjøre innkjøp, vaske huset, gå til frisøren, hvile, svare på e-post etc.) uten å ha små barn å passe på.

      For som moren min sier: Bare man får litt avveksling så føles ting straks litt lettere.

      Om det fortsatt føles forferdelig, syns jeg du skal snakke med fastlegen din eller en du stoler på. For det kan tenkes at du har fødselsdepresjon. Som bør tas alvorlig.

      Jeg er ikke lege, og kan ta helt feil, men som medmenneske føler jeg at jeg må hjelpe eller si i fra når jeg ser at noen har det vondt.

      Hold ut!, som moren min alltid sier til meg! :-)

      Hilsen Annie Thora Berdahl (Vil ikke være anonym, men fikk ikke til å publisere med de andre valgene.)

      Slett
    5. Anonym (21:07 19. juni 2012) er forfriskende ærlig i sitt bidrag til debatten, og virker både balansert og full av selvinnsikt. Desto mer opprørende er det at noen råder henne til å skaffe en "profesjonell" å prate med. Er det gått SÅ langt med kravet om å marsjere i takt her i landet? Hjelpe og trøste... Denne kvinnen sier jo ikke at hun ikke er glad i ungene sine. Snarere tvert imot. Men hun sier: "Jeg er veldig glad i ungene mine men hadde jeg visst hvordan dette ville bli hadde jeg latt være". Hvordan i all verden kan denne ærlige og greie betraktningen tolkes som at hun har depresjon, trenger en profesjonell og så videre? Det er jo helt forferdelig at vi ser ut til å ha nådd et slikt nivå av konformitetskrav i dette landet - med sykeliggjøring av enhver ytring som ikke oser av "moderlighet" fra en kvinne (eller "faderlighet" fra en mann, for den saks skyld). Denne innsenderen virker ikke det minste deprimert eller på annen måte syk. Hun evner bare å se to parallelle mulige scenarier samtidig - slik det ble, og slik det KUNNE blitt - og så er hun ærlig nok til å si at hvis hun kunne sett på forhånd hvor mye hun måtte forsake som mor, så ville hun valgt å være barnløs. Hun gir bare uttrykk for noe som mange mødre opp gjennom tidene utvilsomt må ha følt når det sto på som verst med opptil flere små barn samtidig. Forskjellen er bare at denne innsenderen tør å dele dette med andre. Hvilket er mentalhygienisk sunt både for henne selv å skrive, og for andre i samme situasjon å lese. "Felles skjebne er felles trøst", som det heter. Bare hun aldri lar BARNA få vite at hun har hatt denne følelsen, så burde dette være uproblematisk. Og etterhvert som årene går, og ungene blir større, vil naturlig nok byrdene bli mindre for henne. I mellomtiden er det nok lurt å ta imot rådene om å prøve å få litt avlastning. Selv de sunneste og mest modne kvinner (og menn) kan nemlig av og til ha godt av dét.

      Slett
  36. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  37. barn er guds vrede og straff til alle som bor på jorden

    SvarSlett
    Svar
    1. Og du har ikke vært barn? Eller er du unntaket? Jeg skal være enig i at det er mange barn som kanskje ikke er så sjarmerende, men det er jammen meg mange voksne også!

      Slett
  38. Syns frivillig barnløshet er en høyst privat sak. Jeg har full forståelse for de som velger et liv uten barn. Har selv barn,men i mange år var barn et uaktuelt tema og jeg tenkte mang en gang "tenk om jeg aldri får lyst på barn?" Men lysten kom og jeg er fornøyd med det livet,selv med nattevåk og penger som blir brukt på alt annet enn meg selv. Men iom at jeg i mange år følte på det å ikke ha lyst på barn,så skjønner jeg så godt de som velger et liv uten hvis de følelsene fortsatt er der,man skal ikke få barn for å tilfredsstille samfunnet rundt seg,det er en urett både mot seg selv og barnet. Så alle frivillige barnløse ; hev hodet og be folk passe sine egne saker =)

    SvarSlett
  39. Synes det er veldig bra at kvinner som ikke liker barn og ikke vil ha barn, tar sine forhåndsregler og ikke lager dem! På denne måten sparer vi mange små en unødvendig trist oppvekst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hallo - det heter forHOLDSregler.

      Slett
  40. Veldig bra skrevet innlegg!
    Jeg er 24 og gift, vi har ikke fått barn, og er faktisk ikke noe jeg har tenkt over enda :P
    Jeg hadde blitt dødsfornærmet hvis mamma eller en eller anna spør: ''-skal ikke dere få barn snart da..?''. Hva om jeg kanskje er steril, hva skal man si da? :P

    Nei, kos deg med livet! Gjør akkurat det DU vil. Lev livet hver eneste dag :)

    SvarSlett
  41. Spennende og interessant a lese innlegget ditt, og hvis du ikke vil ha barn saa er det jo din beslutning og ingen kan domme deg for ditt valg. Jeg har ingen barn, er bare 23, men i fremtiden saa vil jeg gjerne ha barn, paa en annen side hvis jeg ikke kan eller ombestemmer meg saa er jo ikke det verdens undergang heller. folk maa faa gjore som de selv vil uten at folk dommer a stiller sporsmaal. Ha en fin dag:)

    SvarSlett
  42. Endelig noen som er enig med meg! Er så lei av at ingen tror, eller respekterer meg når jeg sier jeg ikke vil ha barn. Hvorfor skal det ene være mer riktig enn det andre?!?! Folk er jo forskjellige. Og for min del, vet jeg at jeg blir lykkeligere av å ikke få barn. JEg har lyst å bruke den lille tiden min på jorden på annet enn bleieskift. Det gjør meg ikke til en egoist for det, bare interessert i andre ting.

    SvarSlett
  43. Barn er bare utgifter og bråk.

    "Gå og legg dere", sier jeg til barna rett utenfor vinduet her. "Jammen", jamrer de, "Vi har jo neddobb stådd opp" (Vi er nordpå må vite). "Det skal da ikke gå utover meg!" svare jeg da.

    Nei, takke meg til en tilværelse uten barn.

    SvarSlett
  44. bra skrevet. Jeg synes det er helt greit at du velger et liv uten barn og fint at du sier fra om det også. Man MÅ ikke ha barn. Det trenger ikke være obligatorisk å ha det.

    SvarSlett
  45. Jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle bli fornærmet fordi noen spør om de ønsker seg barn eller ei. Når noen spør meg hvorfor jeg ønsket meg barn så har jeg ikke noe problem å svare på det. Virker ikke som du har problemer med å svare for ditt valg heller Fru Ugla. Det er jo ikke slik at hverken du eller jeg er tvunget inn i et liv vi ikke ønsket oss. Jeg ønsket meg et liv med barn og alt det medfører. Du ønsker deg et liv uten barn og alt det medfører. Er det ikke knall at både du og jeg får leve de livene vi ønsker oss? :) Ser ikke behov for hverken aggresjon eller fornærmelser kun fordi folk ønsker forskjellige ting. Hvis folk rundt deg ikke har evnen til å akseptere at du ønsker andre ting enn dem i livet, så er det jo ikke noe vits å bli sur på dem, da burde man heller syntes syndt på dem som tror de har funnet den eneste rette måten å leve livet på.

    SvarSlett
  46. I think it is great that you don't want kids. What child would want you to be his/her mother with those ideals. You are unsuited to be a parent and I am glad you accept that ;) You also talk alot about money. When we leave this planet, our money does not go with us. Good luck with your life, Could you please write a follow up article 40 years from now. Would love to read what your not doing ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. The blog is still fairly new, but it's called "Dual income, no kids". And I will debate money quite a bit, as it's one of my main reasons to have started a blog - learn more about it.

      Slett
  47. Veldig bra blogg.Har også opplevd mye av det samme du skriver .Jeg kan ikke få barn og har brukt mye tid,tanker og krefter på å akseptere dette.Da er det til tider veldig vanskelig å forholde seg til at "alle" skal spørre om ikke jeg skal ha barn.Dette er sårt og vaskelig nok i seg selv å forholde sg til og det er noe de med barn absolutt bør tenke over før de stiller spørsmålet.Det er ikke en sevlfølge at alle i en viss alder kan eller vil ha barn.Uansett grunn.På lik linje om noen velger å få et barn eller ti så er jo dette en privatsak,som egentlig ingen andre enn de det gjelder har noe med.Og så fins det dem som får barn for å "redde forholdet" eller prøve å få noen på "kroken",jeg kjenner tilfeller som faktisk innrømmer dette.Det er vel noen av det mest egoistiske som finnest.Poenget er at ingen har rett til å fortelle noen hva som er mest givende eller ikke.Uansett barn eller ei.Vi bør alle ha såpass respekt for hva hver enkelt velger da det er vi og de som skal leve med de valgene vi har tatt eller fått tildelt.Og til de av dere som alltid skal kommentere dere vet ikke hva dere går glipp av og at barn gir livet en ny dimensjon,jo det kan så være ...for deg/dere.Det finnest så mange grunner til at noen velger barnløshet,dårlige familieforhold,at deres egen barndom ikke var så bra,ufriviillig barnløshet,eller at tiden bare har gått forbi.Uansett er det ders og min privatsak,akkurat som dine barn og hvordan du oppdrar dem er din sak.
    Flott blogg fru Ugla:)Og en stoor takk for at du satte ord på noe som angår så mange:)

    SvarSlett
  48. Dette var morsomt å lese! Jeg har heller ikke hatt lyst på barn før, og jeg syns det var ufattelig slitsomt når folk nesten ble sure på meg for at jeg ikke hadde lyst på barn. Jeg ble kalt egoistisk, noe jeg ikke kan forstå. Mente de at jeg burde bli gravid og sette et barn til verden bare fordi DE ville at jeg skulle det? Hvem er det som er egoistisk, sa du??

    Uansett, nå er jeg 33 år gammel og gift med en mann som ønsker seg barn. Jeg har tenkt mye, og kommet fram til at vi skal prøve, og nå syns jeg det er veldig spennende. :) Hvis vi får unger, er jeg sikker på at de blir verdens søteste, og jeg er glad for avgjørelsen min. Men jeg hadde blitt like lykkelig uten hvis det var det jeg hadde bestemt meg for. :)Nyt livet, Ugla! :)

    SvarSlett
  49. Bra blogg. Fint med folk som sier akkurat hva de tenker.
    Er også rart og lese dette innlegget, for det minner meg så utrolig mye om mitt eget liv. 30 år, er gift med en gamer, og er igrunn det selv også. Elsker og snakke om film, politikk, spill, serier og nyheter. Sluker alt om ny teknologi, spesiellt data. Kan snakke timesvis om materie, noe som sikkert er gørr kjedelig for de som ikke har den interessen haha. Er glødende engasjert i solsystemet. Jeg syns barneprat som du sier om bleier, snørr, barnehager, blåmerker, utslett, våkenetter, nye tenner og alt dette her er driiit kjedelig. Hvorfor foreldre tror dette skal være så interessangt samtaleemne forstår jeg virkelig ikke.
    Vi har helt grei økonomi, bruker penger på hverandre, er lykkelige, reiser masse og ser masse nye ting. Vi har ikke så mange år igjen på huslånet heller, deilig det. Eneste forskjellen er vel at vi har 3 barn. Men det "hindrer" oss ikke på noen måte til å være oss selv heldigvis :)
    Barn eller ikke, det er ikke det som definerer oss som mennesker.

    SvarSlett
  50. Veldig bra inlegg. Vårt samfunn er i bunn og grunn rimelig gammeldags og A4. Alle skal passe inni den lille kasse som heter "samfunnet",bli født,få utdannelse,bli samboer/gifte seg, få barn osv. Har også merket folks rare reaksjoner når jeg sier jeg aldri har ønsket egne barn og har valgt å ikke få barn. Da sier bare jeg ennå har noen år til å få barn på, jeg er 30 år og har tatt et livsvalg. Synes mange er respektløse som ikke godtar mitt svar. Jeg respekterer di som vil ha barn og ønsker det. Er glad i barn, har flotte tantebarn som jeg gjerne kan passe og bruke tide med. Hyggelig når di kommer,men hyggelig når di drar. Vil ikke gi opp mitt frie liv,kan gjøre akkurat som jeg vil, når jeg vil. Men synes tanken om å være fostermor når jeg blir eldre er fin, å hjelpe et barn som trenger omsorg og gi all min tid til. Det vil tiden vise. Menneskene i natur ønsker å gi omsorg, men den kommer i mange former. Foreldre,Adoptivforeldre, fosterforeldre, hjepsomme tanter og onkler,besteforeldre. Manfold er bra, derfor har verden godt av noen får barn andre ikke.
    Er ærlig talt kjedelig å sitte sammen med småbarns mødre som bare prate bleieskift i timesvis, håper ofte da at taklampa detter i hodet mitt slik at jeg er unnskyldt. Frivillig barnløse er også voksne mennsker med nok egenverdi i livet til å stå for sine egne valg.

    SvarSlett
  51. Veldig bra blogginnlegg! Jeg er selv 33 år og kvinne, gift og uten barn. Det er helt fantastisk deilig! Livet blir bare bedre og bedre, og jeg synes nesten synd på mange som har barnI småbarnsfasen er de slitt mellom jobb og hjemmet, de krangler om ansvarsområder og de er totalt utslitt fordi livet har blitt en endeløs rekke plikter. Etter hvert som barna blir eldre skal de følges opp på skole og fritidsaktiviteter, hverdag som helg. Det er virkelig en heltidsjobb å være foreldre, og jeg tror flere burde være bevisst før de tok det viktige valget. Jeg tror veldig mange passer til å være foreldre og at de blir lykkelig med det, men altfor mange får barn fordi "det er det man gjør". Det er en ubevisst innstilling til livet som jeg er redd gjør at mange ikke lever livet DE SELV ønsker seg. En har bare ett liv, og da bør man leve sitt eget!

    SvarSlett
  52. Du skriver veldig bra, og har veldig rett på alt du sier. Jeg er 26 og har funnet ut at det snart er på tide å vurdere dette med barn.

    Det eneste jeg føler du glemmer er følelsen av å være/bli mor til et barn. Det er en ting min far alltid forteller meg. Den dagen du får barn får du et helt nytt livssyn, og det på en positiv måte. Det kan heller ikke beskrives veldig nøyaktig, annet enn at det skal være fantastisk. Det bør du faktisk tenke på.

    SvarSlett
  53. Er bare 23 år, har ikke barn, og i utgangspunktet skal jeg ikke ha noe å si. Men kan ikke si noe annet enn at du virker utrolig fordomsfull ut, naiv og ikke minst egoistisk. Må legge til en ting til, jeg tror du har problemer med å se realiteter langt inn i framtiden. Å være tante eller kusine kan fort bli den barna driter innerst inne litt i.

    Jaja, dette får du høre mye av sikkert. Men det at du har problemer med å få det i utgangspunktet og finner deg i det er jo bra.(Nesten sånn at du må skrive hvorfor slik at du ikke glemmer det)

    Men håper du ikke trenger eldreomsorg da, klar deg selv lenge. Du legger tross alt igjen en større regning til de neste.

    SvarSlett
  54. De som ikke ønsker barn skal ikke ha barn for et barn skal være ønsket. I dagens samfunn må vi bare akseptere at nå er det fritt fram å skrive egne regler når det gjelder sitt liv, sitt ekteskap og sin framtid. Så lenge man holder seg innen norske lover, men de gamle norske "normene" er på vei til å bli skiftet ut. Jeg skal gifte meg snart, har på ingen måter planer om å få barn, men får stadig beskjed om at det hører ekteskapet til å få barn... Vel ikke i mitt ekteskap, i mitt ekteskap hører det til at jeg og mannen min er lykkelige.. jeg ville ikke vært lykkelig med en grineunge henge fra puppen min mens besteforeldre, tanter og onkler trenger seg inn døra på fødestua før jordmora har rukket å sy ferdig. da hadde jeg garantert fått en fødselsdepresjon og bare for at det er liksom noe jeg skal gjøre for å bli akseptert? Jeg er den jeg er på godt og vondt, kan ikke noe for det jeg er bare født sånn;)

    SvarSlett
  55. Takk for dette viktige innlegget:) Jeg er 22 år og fra en liten by med den høyeste prosenten av unge mødre i Norge. Føler presset for dette å starte familie osv, men sannheten er at jeg tror ikke jeg vil ha barn.

    Dette innlegget gav meg mer mot til å innrømme det...

    SvarSlett
  56. Hepp, jeg har god respekt for ditt valg og som står for det! Kos dæ!:D Hilsen far til 3;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dessuten så er det nok barn på denne kloden og alle disse skal ha mat, klær,tak over hodet etc - syns du bidrar til god miljø tekning jeg!

      Slett
  57. Takk for et bra inlegg. Jeg er 33 singel og skal aldri ha barn. Har aldri hatt det interressen i livet, jeg liker faktisk unger, men har ingen interresse for det.

    Det er som du sier, jeg skulle bare ønske andre kunne respektere det, akkurat som jeg respekterer at andre har barn og trives med det. Jeg er så lei av å bli sett "ned på", bare fordi jeg ikke vil ha en "mini me".
    Er litt som med når man ikke drikker, alle leter etter en grunn til det og kan ikke fatte at det er mitt valg.

    SvarSlett
  58. Et veldig bra innlegg. Jeg har selv en sønn, og jeg og min mann ønsker ikke flere, og får (overraskende nokk) nesten de samme ubehagelige spørsmålene som du får. "Skal dere ikke ha flere? Må da ha minst to." En dame jeg møtte sa at enten bør man få to eller ingen, takk da tenkte jeg, så min sønn kommer til å ha et fryktelig liv fordi vi ikke ønsker flere? Er jeg en fryktelig mor pga mitt valg? Sannheten er at jeg hater de 2-3 første årene hvor barn er mest avhengig av foreldre. Jeg gleder meg til han kan smøre sin egen mat, gå på do selv, etc. Det betyr ikke at jeg ikke elsker min sønn, han er det viktigste i mitt og min manns liv.

    Alle de som kritiserer andre på grunn av deres valg er ikke verdt å høre på. Min mor har 5 barn, min svigermor 3 og jeg skal bare ha 1. Moren min er faktisk ganske enig med våre valg. Når jeg blir eldre skal jeg være en slags støttekontakt for de som trenger ekstra hjelp med deres barn, fordi jeg er glad i barn, det er bare det at jeg ikke ønsker flere biologiske barn.

    Jeg forstår ikke de som sier du er egoistisk. Å være egoistisk betyr å tenke først og fremst på deg selv, men du tenker på din mann, og andre barn i din familie og vennekrets, og i fremtiden på kjæledyr. Når du ikke har barn, hvordan kan du da være egoistisk? De som kommer med slike dumme utsagn bær lære seg og respektere andre sine valg. Hva med vegetarianere? Skal de bli kritisert fordi de ikke spiser kjøtt? Eller er det omvendt, vi som spiser kjøtt bør bli kritisert? Hva om du ikke hadde råd til å ha barn, men har 5 barn? Da blir de kritisert pga det.

    Du har tatt et valg, og jeg ønsker deg lykke til med ditt og din manns liv.

    SvarSlett
  59. Jeg tenkte som deg, til jeg fikk barn selv :)
    Da turte jeg å kjenne på de følelsene jeg egentlig hadde rundt en kropp som ikke ville bli gravid så lett.. Å si jeg ikke ønsket barn var min måte å beskytte meg for de følelsene knyttet til barnløshet. Og jeg var overbevisende og virket oppriktig, som du :)

    Men uansett, jeg ønsker deg en lys fremtid med eller uten barn!

    SvarSlett
  60. Hvorfor tror alle som ikke har barn at de med barn bare prater om barn? Det er ikke tilfelle hos oss.

    Jeg synes det er trist at en må rakke ned på valg andre tar og forsvare egne valg med at det en selv velger er så mye bedre enn det andre velger.

    SvarSlett
  61. Jeg er 31 år, har samboer og har aldri hatt lyst på barn. Jeg har jobbet som au pair og mange år i barnehage, og synes barn er topp! Men jeg ønsker ikke egne. Jeg ønsker ikke å snu opp ned på tilværelsen. Jeg har aldri møtt noen motstand for dette, har aldri blitt sett på som egoistisk, og jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle se på meg som egoistisk av den grunn heller... Jeg har venner med barn som skulle ønske jeg og hadde barn så barna kunne leke sammen... (...) Det er jo en koselig tanke, det, men... Alle må få lov å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. Så kos dere med den/de dere har; livspartner, barn, katt eller hund! Vi er her på jord for å kose oss =)

    SvarSlett
  62. Hei
    Det er bare å la være få barn det, ingen som lynsjer deg for det.

    Synes jeg aner at du egentlig ikke kan få barn og heller skriver en stil på bloggen din hvorfor du ikke trenger det og klarer deg så fint uten.

    Har barn selv og det er det beste som har skjedd meg, men det er jo bare meg :-)

    SvarSlett
  63. Looove allt du skrev! Är oxå frivilligt barnlös. Nu hade jag "flaks" o fick en livmodersjukdom som gör att jag skulle få problem med att bli med barn. O i samband med en operation passa jag på att sterilisera mig, som jag hade pratat med läkaren långt innan min sjukdom. Jag tycker oxå barn kan va trevliga djur, men inget jag vill ha i hus. Jag gillar inte barn helt enkelt, de för väsen, jag är super-allergisk mot barn-snörr o allt det där. Provocerade en o annan människa den dagen jag skrev på facebook: "Nu har jag sterilicerat mig, ni kan sluta fråga mig om när jag ska ha barn!". Min mamma är säkert jätteledsen för att jag gjorde det, med tanke på att min bror oxå har gjort det. Vi vill inte ha barn, vi kan inte välja att avla fram några för att glädje släkten. Så är det bara. O blir jätteglad varje gång jag ser en människa som vägar stå upp för att man inte prioriterar att få barn. Good on you!

    SvarSlett
  64. sett fra en litt ironisk side....

    Jeg har visst en egen evne til å havne på fest sammen med bare småbarnsmødre....der praten går i fødsler, bleier og søvnrytmer...

    Ser jeg er nødt til å skaffe meg flere venner uten barn :P

    Hilsen frivillig uten barn :)

    SvarSlett
  65. Jeg er 22 år og har barn. Før jeg fikk barn hadde jeg mange interesser, og likte å snakke om politikk, kultur, mat, vitenskap osv osv. Nå snakker jeg kun om bleier og bæsj og aldri noe annet.

    SvarSlett
  66. Godt skrevet :) syns spesielt kommentaren jeg selv fikk var fin: Vil du ikke ha noe å fylle livet ditt med? Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå i all evighet.

    Hvorfor ikke? Er livet mitt fyllt av mindre verdifulle ting kun fordi jeg ikke har egne barn? Morsomt :)

    Det går forresten ikke å legge inn kommentarer med andre nettadresser?

    SvarSlett
  67. Helt greit at du selv ikke ønsker å få barn. Vil man ikke, så bør man heller ikke og det bør være lov. Men vær så snill å ikke reduser de av oss som har valgt barn til hjernedøde invidider, som kun bryr oss om bleieskift, snørr, playdates og Lego. At jeg har to barn betyr ikke at jeg har sluttet å interessere meg for politikk, kultur og samfunnet rundt meg; på samme måte som det at du velger bort barn ikke nødvendigvis betyr at du er egoistisk og selvsentrert.

    SvarSlett
  68. Fin blogg, takk! Siden jeg faktisk innså hva det å få barn faktisk innebærer har jeg absolutt ikke hatt lyst på unger, men når jeg sier det til folk er standardkommentaren "bare vent til du blir eldre, du".

    Man må selv velge det som er riktig for en selv, og resten av verden har å respektere og akseptere det valget.

    SvarSlett
  69. Fantastisk innlegg! Jeg begynte å lure på om jeg var den eneste som ikke vil ha unger! Alt dette pratet i det siste om at damer må få barn tidligere og det er egoistisk å ikke få barn. Herregud, jeg tror jeg spyr. Grunnen til at jeg ikke skal ha barn er enkel og grei; jeg syns det er nok mennesker på planeten som det er. Jeg vil nå heller si at det å ha 2-4 (planlagte) avkom, DET er egoistisk! Man må faktisk se på et litt større bilde enn kun Norge. Det KRYR av mennesker på Jorda, og vi ødelegger jo alt vi tar i.

    - Frivillig barnløs

    SvarSlett
  70. Jaja, hvis du hadde endt opp med å sette unga dine i bur så er det kanskje like greit du ikke får unger :)

    SvarSlett
  71. Oida, her var det mange kjipe kommentarer! Syns dette var kjempebra skrevet Ugla :) Om noen har lyst til å gjøre livmoren sin om til et maskingevær og spy ut unger annenhvert år må de for all del gjøre det, men man må faktisk takle at andre har andre synspunkter. Vi må takle skrikerungene deres på restauranter og matbutikker ;D

    Om man blir så provosert av at noen skriver åpent om det å ikke ville ha barn er det bare å lese andre steder. Det gjelder også om man skal henge seg opp i ironi og spissformuleringer (Sikter til Running overfor her)

    SvarSlett
  72. Jeg synes dette er et veldig bra innlegg Ugla, har alle kommentarene også, noen av de er bra andre heller dårlige, men sånn vil det alltid være.

    Selv er jeg 30, og vingler veldig mellom veldig lyst på barn og å sette umåtelig pris på å ikke ha barn. Om jeg kan få barn er ukjent, vi har ikke prøvd enda. Du fikk meg til å tenke over hvor mange egoitiske årsaker det er til å få barn! Den verste av alle: tenk så ensom du blir når du er gammel. Og de som sier det mener det er egoistisk å påpeke fordelene ved ikke å ha barn? Hvor egoistisk er det ikke å få barn bare for å "ha noen der" når man blir gammel. Ikke at det er gitt heller, det er mange ensome eldre som har barn de ikke ser snurten av... Noe annet jeg ser blant bekjente er jo at de får barn for å "ikke falle ut av det sosiale livet". Altså fordi alle andre får barn føler de også at de må. Er ikke det egoistisk så vet ikke jeg. Har vel også et eksempel på å bli gravid for å "sikre seg" kjæresten... Så det finnes mange grunner for å få barn som er minst like egoistiske som å velge bort barn spør du meg! Rent historisk har jo det å ha mange barn betydd flere man etterhvert kan sette i arbeid for å tjene penger eller drive gården, og ta vare på en når man blir gammel, samt at man hadde "råd til å miste noen" (tragisk nok for foreldre uansett). For det meste egoistiske grunner også dette.

    Så prøvde jeg å komme på noen uegoistiske grunner til å få barn...Kom faktisk på et tilfelle jeg opplevde for noen uker siden. Vi var ute og kjørte gjennom vakre sør-hedmark en fin forsommerdag, og det slo meg at jeg virkelig håper at jeg en dag får sette barn til verden slik at enda en eller to kan få gleden og priviliegiet av å vokse opp i dette landet og alt det Norge har å by på, og kanskje en dag kjøre samme veien og oppleve den samme følelsen av at dette er virkelig virkelig vakkert. Det er muligens en uegoistisk grunn til å få barn :)

    Jeg ser fordeler både ved å få barn og ved å ikke få barn, det viktige er jo å respektere de valgene andre gjør, uanvhengig av hva man synes om grunnene for valget.

    SvarSlett

Jeg er tilhenger av at folk skal kunne poste anonymt. I enkelte perioder så skrur jeg av denne muligheten, da jeg ikke har tid/nettilgang til å følge med jevnlig.

Beklager dette
- Ugla