Mine penger er dine penger

Vi er to personer som jobber fulltid i dette huset. Vi tjener på å bo sammen, faste utgifter deles, vi trenger ikke varme opp huset dobbelt så ofte, middagen blir ofte billigere når man er to. Vi er to om banklånet, to om vedlikehold og husarbeid - ja, det er lettere både praktisk og økonomisk. At noen etterlyser tiltak for single, det forstår jeg godt, og støtter det gjerne.

Herren i huset og jeg har valgt en helt felles økonomi. Det var strengt tatt ikke et valg helt i starten da den ene var inntektsløs i noen måneder, men det har blitt en vane. Og en god vane for oss to. Satt på spissen så kan mannen min klare seg uten meg - og omvendt – med nåværende bolig, biler og lurvete hage. Et eventuelt brudd (eller gudforby; dødsfall) trenger ikke å medføre salg av hjem og eiendeler, for å så la oss starte på bar bakke. Dette er ikke noe jeg frykter, men man vet aldri hva som kan skje, hverken med helse eller følelser – og at den enes lønn alene har drifte Familien AS, gir en ekstra dose trygghet.

Jeg nevnte dette tidligere i et innlegg der jeg pekte mer på følelsen rundt det å dele økonomi eller ikke - i dette innlegget - og nevnte kort hva vi gjør i praksis. Men jeg tenkte å utdype hvorfor vi velger å beholde det slik.

Et par som velger å ha strengt delt økonomi, som deler regningskontoer i to, boliglån i to og innkjøp i to – kan umulig ha samme tryggheten som vi har, tenker jeg. Hadde vi hatt mine penger og dine penger, mine utgifter og hans utgifter, så hadde det gnagd litt bakerst i hodet mitt. Tenk om jeg blir ufør? Og fikk min inntekt halvert? Enkelt, sier mine venner med delt økonomi som famliefilosofi – da deles bare brøken og du betaler en tredjedel av utgiftene og din mann betaler to tredjedeler.  Men i mitt hode tenker jeg bare at da vil jeg bruke nesten alt mitt på felleskapet og han vil ha deler av sitt til å bruke på seg. Vi vil få et hjem med klasseskille. En arbeidende og en ufør. En velstående og en fattig – satt på spissen. Jeg kan gjerne snu på flisa og se for meg at det er min mann som vil ha minst inntekt, uten at det endrer synet mitt.

En annen ting - hva om han får verkstedregning på sin bil - skal jeg spise ost og kjeks, og drikke vin til helgen, mens han spiser tørt kneipp og spretter kredittkort for å få bilen sin på veien igjen? Kanskje jeg aller nådigst kan låne ham penger rentefritt? Det lukter litt "midlertidig" av å låne penger og sette så tydelige grenser i et forhold. Det er som et usnakket "Jeg forventer å få hver krone tilbake, for vi kommer ikke til å holde sammen". Det hadde gitt vårt forhold en ripe i samholdet, i tilliten og i troen på en videre sammensveiset fremtid sammen. Jeg kan derimot godt forstå de som gjør det. En lønning er jo individuell, så om man ønsker å holde den for seg selv, så kan ikke jeg kritisere det. Jeg hadde ikke klart det. Jeg deler gladelig, for det er våre to biler - ikke hans og hennes. Jeg koser meg ikke av å ha det lett økonomisk om han har det tungt. Jeg koser meg mest når vi begge kan senke skuldrene. Og dra lasset sammen, i tykt og tynt.

Vi er nok familiekommunister, min mann og jeg. Noe vi har vært siden første samboerdøgn sammen. Vi er hverandres ulykkesforsikring i tillegg til kjæreste og partner. Samtidig som jeg forstår eksperter som kommer med advarsel og avisartikler som belyser viktigheten av kontrakter, særeie og som advarer kvinner som å gå i "kvinnefeller" med å betale for oppussing i et hjem man ikke eier - så får jeg litt bismak av det iblant. Det blir så klinisk og så feil å kjøre så sort-hvitt. Ja, særeie er bra, og ofte også nødvendig om en part (eller begge) har barn, eller en part eier betydelig mer enn den andre. Men hva med familiesamholdet? Vi skiller oss som aldri før. Moderne barn har minst to sett foreldre og helst en skokk bonusbesteforeldre, i tillegg til en stefar som var inne i bildet i fem år, men som også har flytta ut. At man må beskytte seg i sånne turbulente tilstander, det forstår jeg. Men jeg ønsker ikke å ta del i det. Kanskje jeg er naiv.

Midt i alt dette med klare, kliniske grenser, med gode råd om kontrakter og liten skrift på én side - og hvor lettvint det er å gå fra hverandre på den andre - så funderer jeg på om det har en sammenheng med turbulensen som foregår. Kan det at min mann og jeg bryr oss mer om hverandre enn vi gjør om lønningene våre... kan det være positivt for vårt forhold? Misforstå meg ikke - jeg sier ikke at andre liker pengene bedre enn sin partner. Men det at vi velger samholdet over "hele fjøla" er kanskje en liten mental pluss i margen for oss begge? Styrker det samholdet vår, måten vi snakker med hverandre og hvor åpne vi er med hverandre? Kanskje.

Eier man felles, og har man en eneste stor felleskasse som både mat, tapetlim, hvitevarer og hagemøbler blir betalt ut fra – så forsvinner ”kvinnefellen".

I enkelte diskusjoner med venner og bekjente som har valgt den delte veien, samt på diverse nettfora gjennom årene, så har jeg blitt stilt litt til veggs og spurt om vår løsning ikke kan forårsake irritasjonsmomenter mellom oss - om den ene parten sløser for eksempel. Både ja og nei. Sløsing og ufornuftig pengebruk hos den ene ville bunnet ut i irritasjon hos oss også. Men med en helt delt økonomi, så har man ikke noe man skulle sagt om den andre sløser. Med helt felles økonomi (og noenlunde likestilling i forholdet) så det omvendt. Man kan stille spørsmål ved galskapen. Fordi det er tross alt felleskapet sine ressurser. Dette betyr ikke at jeg ikke gjør min mann oppgitt med overdreven shopping, eller at han ikke gjør meg oppgitt med teknologiske dupeditter iblant. Men vi vet at det skjer. Han sier i fra når han planlegger å kjøpe ny mobil. Jeg sier i fra at jeg skal shoppe på lørdag. Og gir et anslag for hvor mye. På den måten vet vi alltid hvordan økonomien ligger an og blir sjelden overrasket, og vi beholder også en bitteliten vetorett om den andre er i shoppetåka.

Er dette totale felleskasse-systemet det smarteste valget for meg personlig? Njaei. Jeg vet ikke. Det føles best. Nå er våre inntekter temmelig jevne, så i øyeblikket betyr det lite. Kanskje jeg hadde sikret meg bedre dersom vi hadde hatt særeie, delt økonomi og jeg hadde hatt mulighet til å sløse eller spare til egen fremtid som jeg selv ville. Sett fra et ensomt synspunkt, så er man sin eneste forsvarer og bør tale sin egen sak og sørge for seg og sitt. Problemet er bare at vi ikke er ensomme individ. Vi er to. Vi deler hjem, privatliv og hverdag sammen. Hvorfor skal vi skille økonomien helt ut av den ligningen? Hadde vi vært særboere, så ser jeg grunn til delt økonomi. Ikke ellers. Ettersom vi bor sammen, så tjener min mann og jeg best på å samle sammen alle ressursene og deretter dele dem etter behov. The hive mind – hvem kan krangle med moder natur?

Mine penger er dine penger, skatt. Og min gjeld er din gjeld.

(Disclaimer: Jeg anbefaler ikke en sjel eller hodelus å følge vårt eksempel til punkt og prikke, med mindre man har lyst. Det krever en viss lik tankegang og like ønsker, samt at man kommuniserer godt. Vi har alle forskjellige løsninger, jeg ville bare dele vår).

Snusfornuftige sparetips

Jeg samler på sparetips som et ekorn samler mat til vinteren. Dessverre, så er jeg ganske lik ekornet, og vet ikke bestandig hvor jeg har gravd dem ned. Og mange av tipsene blir liggende og råtne, aldri utnyttet som de burde. Men de aller fleste av disse tipsene er ting som jeg selv tyr til. Har du fler gode ideer til meg, så legg gjerne igjen en kommentar!

Det ultimate sparetipset er enkelt i teorien. Få opp inntekten, få ned forbruket. Men etter min egen (bitre?) erfaring, så stiger forbruket lekende lett sammen med inntekten. Og det er lett å sløse når det er penger å ta av, uten så mye tanke for fremtidig sparing, eller at man fyller huset med tøys.

Shopping:
- Unngå shoppingsentre og unngå nettbutikker, med mindre du trenger noe. Ikke gå inn på nettbutikker for å "se". Gå inn dersom du trenger noe og vet hva du trenger. Ikke når du har lyst på noe nytt. 
- Ikke kjøp for mye, selv om det er på tilbud. 3 for 2 er fine tilbud, men ikke om det er noe som kun vil ta plass i skapet og aldri vil bli brukt. Da er faktisk én billigere enn to + en ekstra på kjøpet.
- Unngå rabattfellen. Når du skal kjøpe noe, forsøk å doble prisen i hodet ditt og kryssforhør deg selv og sjekk om du er sikker på at du vil ha dette. Eksempel: Du finner en genser til 179 kroner. Den er litt søt. Men ville du kjøpt den samme toppen til 358 kroner? Dersom svaret er nei, så trenger du trolig ikke den genseren, og du har heller ikke så lyst på den. Denne lille regla har redda meg fra mang en shoppetåke, spesielt  på utenlandske nettbutikker.

- Ved nettshopping fra utlandet, ta et øyeblikk og sjekk hva varene vil koste deg i frakt, moms og fortolling før du bekrefter bestillingen. Toll.no har en tollkalkulator som kan hjelpe deg. Dette har flere ganger gitt meg en aha-opplevelse, i stedet for å tenke at alt er billigere i utlandet. For sluttsummen kan fort bli litt høyere enn man først tror.
- Kjøp brukt, og bruk Finn.no sitt gratismarked/gis bort-marked når du kan!
- Ligg milevis langt unna avbetaling og kreditt.
- Prut! Ikke vær redd for å spørre eller foreslå at selger kan gå ned i pris. Det verste som skjer er at du kaster bort noen sekunder av livet ditt og betaler fullpris, det beste som kan skje er at du sparer noen kroner. Selv om du bare får slått bort en eller to prosent av fullprisen, så er det kroner spart som du kan bruke på annet tøys. Eller spare på. Helst å spare på.

Abonnementer
- Sjekk jevnlig abonnementer på mobil, strøm, forsikring - og om de finnes billigere andre steder. Det er ikke alltid man må ty til å bytte leverandør. Det kan ofte være nok å kontakte den nåværende leverandøren og be om en bedre pris. Vi har for eksempel kontaktet internettleverandøren vår og pekt på at de har konkurrenter som har bedre fart til billigere pris og spurt om vi kan få til samme prisen. Eller mobilabonnementer. Vi har aldri fått nei, så sant vi ikke allerede har hatt bindingstid.
- Bytt bank eller kontakt banken for å prute ned renten. Jeg har selv prutet ned renten med opptil 0,75% - så dette virker! Her brukte jeg samme strategi som punktet over, jeg viste til at de har konkurrenter som har bedre rente og at jeg vurderer å bytte bank. Plutselig fikk jeg tilbud om tilsvarende rente hos nåværende bank.
- Bli kvitt støttemedlemsskap på treningssentre og gå ut i skogen, fjellet eller ta på ski. Bor du ved kysten, gå tur i fjæra! Brukes medlemskapet så er det en annen sak, men mange har støttemedlemskap et eller annet sted som man ikke trenger.
- Er det blader eller magasiner du kjøper slavisk? Sjekk prisen på stykkpris i butikken opp mot abonementkostnad. Ofte sparer man endel kroner årlig på å ha abonnementer, utrolig nok.
- Gå gjennom en hel måneds kontoutskrift med lupe en gang i året for å se om det er løpende abonnementer eller medlemskap du kan kutte ut. Jeg oppdaget at jeg var dobbelforsikret på denne måten.

 Daglig forbruk
- Les aviser på nettet! Det koster å ha nettilgang, men om du først har nettilgang, så utnytt det. Trenger ikke programbladet, du har internett. Trenger ikke aviser, og trenger ikke engang være hjemme når Dagsrevyen vises, for man kan alltids se programmet på nett ved en senere anledning.
- Bruk biblioteket. Biblioteket er en glemt instutisjon blant min aldersgruppe. Jeg gjenoppdaget biblioteket ved en tilfeldighet og fant ut at hjemkommunen min har et råflott bibliotek. Her kan man låne filmer, bøker og musikk uten at det koster noe. 
- Matpakke! Her synder jeg ofte. Matpakke koster jo også litt, men for min del så koster det mellom 25-35% av det lunsjen min koster i kantinen på jobb. Hadde jeg tydd til matpakka daglig så koster det meg nesten 3500 kroner mindre årlig enn å ty til kantinen. Regn ut hva du sparer på matpakkebruken, så kanskje du får en aha-opplevelse selv, som motivasjon til å bli flinkere med brunost og matpakkepapiret.
- Grønnsakshage! Gressløk, mynte, reddik.. Vi har stor hage og jeg har mange planer, men lite grønne fingre. Men en vakker dag skal hobbyen iverksettes og vi skal selvprodusere litt. Ikke mye, men alle bekker små. Man kan også ha urter og dyrke tomat og paprika i vinduskarmen. Her er nok ikke så mange kroner å spare, men mange bekker små...

- Bli kjent med "restemiddagen"! Også et ord som har gått i glemmeboka blant meg og mine. Jeg har rett og slett ikke talent til det, jeg er flink til å varme opp middag fra i går i mikroen, men ikke flink til å ta vare på de to kjøttbitene eller fiskefileten og bruke det i en helt annen rett, suppe eller gryte dagen derpå. Noen rester gjør seg som nistemat også, min favoritt er kald pizza.
- Bensin - bruk rabattkort og følg med på prissvingningene. Man kan spare noen kroner i uka på å fylle på rett tidspunkt. På min kant av landet så er bensinen stort sett billigst på mandager og tirsdager og stiger så trofast gjennom uka helt til søndagen. Så vi fyller ikke bensin i helgen!
- Handleliste i butikken! Som nevnt lengre oppe under "shopping" -  3 for 2 er fine tilbud, kjære Rimi, men ikke dersom varene går ut på dato i skapet hjemme. Tenk deg om og vær sikker på at det vil bli benyttet før du kjøper. Ellers er det bortkastet. Er du flink, så sparer du også endel på å unngå spontanshoppingen.
- Drikk vann fra springen. Sportsflaskene er fine dyr, men de kan vaskes og brukes igjen. Flaskevann er utrolig dyrt, og de fleste har godt vann i springen. Kan også smakstilsettes med sitron, eple, eller litt ananassaft. Tilsetter man litt smak så er det bedre om man lar vannet stå i kjøleskapet over natta, for da sprer smaken seg mest.
- Lag din egen "micro-mat". Pizzahorn eller matmuffins? Gjør dem ferdige, frys dem ned og vips så har du egen, sunnere og litt billigere rask-mat. 
- Billig kneipbrød slår selvbakst i pris! Utrolig nok. Det koster å bake egne brød og det skal en kunstner til å bake brød som er billigere i brødskive-prisen enn kneipp til 5-6 kroner stykket.
- Bruk butikkenes egne merker. Firstprice, Coop, X-tra osv. Det er penger å spare her, og produktene er slettes ikke dårlige.

Diverse
- Skru ned temperaturen hjemme og vær bevisst på oppvarming. Ikke varm opp huset om morgenen om du er hjemme og hutrer en time før du forlater huset i ti timer. Skru av varmekabler på sommerhalvåret. Selv lar jeg kablene være påslått på badet, såpass jeg kan tørke klær der året rundt.Vi har også tidsinnstilling på noe av oppvarmingen i huset, slik at det skrur seg ned når vi sover og er på jobb, men stiger før vi våkner eller kommer hjem. Det eliminerer litt av behovet for å ha på konstant varme. For enkle panelovner og lignende, så kan man kjøpe timere på Clas Ohlson å sette på stikkontakten.
- Invester i tennene dine. Puss morgen og kveld og bruk fluor riktig. Du skal ikke drikke vann eller spise noe før 1 time etter fluorskyll. Passer godt for like før leggetid eller når du forlater huset på vei til skole/jobb. Kan spare deg noen hundrelapper årlig i tannlegebesøk. Kanskje enda mer.
- Selg ting du ikke trenger og aldri bruker. Et obs obs her - jeg anbefaler ikke å selge familieklenodier, spesielt ikke om du har barn. En gammel rosemalt kiste kan gi deg mange tusen kroner, men med mindre du må betale for å lagre kisten, så behold ting med affeksjonsverdi. Det blir gjerne mer verdt med tiden også, så sant du steller fint med tingene. Men bruksgjenstander og mislykkede kjøp - selg i vei. Jeg er glad i ting med historie og affeksjonsverdi, så derfor vil jeg ikke råde noen til å selge verdifulle, gamle ting. Kanskje noen vil arve det og elske tingen fordi oldefar eide det. Ikke alt handler om penger, heller.
- Ikke kjøpe hardback-bøker. Kjøp i pocketformat, eller til lesebrett/Kindle. Man må gjerne vente litt etter en utgivelse, men nye innbudne bøker koster gjerne dobbelt eller trippelt så mye som pocket-utgaven.
- Utnytt ressursene. Tomme isbokser og tomme rene melkekartoner kan gjøre nytten som frysebokser til rester, sauser, lapskauser eller selvplukkede bær. Da trenger du ikke kjøpe Tupperware.
- Vær obs på gode tilbud, og sjekk at de ikke binder deg til årsabonnementer eller lignende. Les den lille skriften og kjøpsvilkår nøye. Den typiske fellen jeg har gått i her, er bokklubber.

Sesongvarer
- Kjøp julegaver spredt utover året, og ikke bare i panikk i desember. Bare fordeler. Man stresser mindre i julestria, man kan slå til på gode tilbud året gjennom og man får heller ikke noen enorm utgiftspost like før jul. Det går også an å kjøpe endel av julematen tidlig, om du har tilgang til fryser.
- Bursdagskort. De fine kortene koster gjerne mellom 30-40 kroner stykket, og de fleste mottaker humrer kanskje høflig over vitsen og de færreste av oss tar vare på dem. På enkelte blomsterbutikker og bokhandler kan du for eksempel finne enkle kort, 10 stk for 10 kroner! Kjøp for 20 kroner og du har kort for ett år eller to fremover og kan velge et som passer anledningen fra skuffen din hjemme. Enkle kort er også fine, sett på en klistermerke og gjør deg flid med teksten du skriver på.
- Kjøp julepynt i romjulen, da er alt nedsatt. Samme med påskepynt etter påske, eller Halloween-pynt når helgen er vel overstått. Du får ikke pynten i tide til årets feiring, men røverkjøp til neste år.

VEDLIKEHOLD

Jeg skriver dette med store bokstaver. Polér bilen, voks møblene, hold bikkja unna skinnsofaen, rens overmadrassen, bytt olje, vask og luft dyner og puter, ta inn hagemøblene på vinterstid og spander en liten vask på dem når våren kommer. Når ting holder seg rene, pene og velfungerende, så melder behovet for noe nytt seg mye mer sjeldent. Grunnen til de store bokstavene, er at dette ofte gjelder de dyre tingene.



Forhåpentligvis så hjelper det for min del å skrive disse ned her inne også. Endel av disse tipsene følger jeg allerede slavisk, noen er jeg tidvis flink til og andre vil jeg bli flink til. Kanskje jeg nå husker dem litt bedre i det daglige.

Lær av mine feil!

Når man tar et lite oppgjør med seg selv, så tenker man gjerne tilbake på feil man har gjort. Jeg har tidligere nevnt at jeg lett kunne vært kandidat til Luksusfellen, og det er på grunn av mine holdninger. I en alder av 29 år så tenker jeg tilbake, og det slår meg hvor mye flinkere jeg kunne vært og hvor mye lettere livet hadde vært om jeg hadde tenkt litt lengre fremover. Håpet mitt er ikke at noen leser dette og lever perfekte økonomiske liv, men kanskje noen leser dette og unngår å gjøre en av mine tøvete blundere?

Hadde jeg kunnet reist i tiden og gitt meg selv tilsnakk, eller stoppet meg selv fra å gjøre enkelte ting, så er dette tingene jeg ville sparket meg selv i skinnleggen for. Det er stort sett småting, og småsummer. Men det viser at jeg hele mitt liv har hatt en nochalant holdning til penger og aldri tenkt lengre avgårde enn til neste måneds utbetalinger.

Konfirmasjonspengene (alder 14-16)
Jeg husker ikke helt summen. Men det var rundt 15 000 kroner i rene pengegaver, sammen med smykker, bunad, sølv og "det vanlige". Jeg fikk meg konto med bankkort på. Jeg brukte pengene på: Stereoanlegg med løse høytalere til som jeg lenge hadde sårt ønsket meg. Resten ble brukt som lommepenger på skoletur i niende klasse og var borte før jeg skulle begynne på VGS.

Hadde jeg kunne snakket til meg selv, så ville jeg sagt "Ok, kjøp stereo. Men kjøp en billigere en, for svarte. Du hører bare på tøvete popmusikk for tiden uansett. Og ikke kjøp deg minidisc! Og sett minst 6000 kroner inn på sparekonto!"

VGS - hybelboer (alder 16-19)
At jeg måtte flytte på hybel er fordi jeg kommer fra ingenmannsland, så det var uunngåelig. Jeg fikk hjelp hjemmefra til husleien og hadde dermed 3200 kroner i månedlig stipend som ble brukt til mat, bussturer hjem, kantine på skolen, altfor mange kafébesøk, kino, festing.. og røyk. Jeg skal ikke nekte 17-årige meg å dra på fest. Men at jeg begynte å røyke? Tåpelige jenteunge, med så lav inntekt begynte jeg å røyke fast, og det gikk med to tjuepakninger i uka. Sånn sett utrolig at jeg klarte det. Men tenk om jeg i stedet hadde spart 500kr i måneden i denne perioden? Jeg spiste ute 1-2 ganger i uka og hadde ALDRI med meg niste på skolen. 16 år og spiste ute to ganger i uka? Var jeg gal?

500kr per måned (med unntak av sommerferien) i tre år ville gitt meg 15 000 kroner som jeg lett kunne skrapt sammen og puttet på konto sammen med en tredjedel av konfirmasjonspengene, og hatt 21 000 her når VGS var omme.

Kreditt på skoletur VK2 (Alder 18 år)
På skoletur til utlandet i tredjeklasse på videregående, så gikk det litt penger. Vi var i utlandet, besøkte konsentrasjonsleire, drakk billig øl og kjøpte souvenirer som vi bare MÅTTE ha. Jeg hadde et lommepengebudsjett som sprakk og ringte min trivelige lokalbank, jeg tagg og bad dem til å gi meg kreditt på min ordinære konto. De sa ja, for jeg var jo i pengenød i utlandet! Så jeg fikk overtrekke med kroner 3000. Som jeg kjøpte souvenirer og teite t-skjorter for. Og spiste på resturant for. Og overtipset søte servitører for. Drittunge. Jeg burde pent klart meg med de pengene jeg hadde og ikke brukt noe sikkerhetsnett med mindre jeg satt fast og måtte bruke pengene på å reise hjem igjen.

Kreditten måtte nedbetales påfølgende sommer, og bringer meg til neste punkt:

Sommerjobbene (Alder 14-22)
Jeg tjente rundt 7-10 000 hver sommer før jeg ble 18, og mellom 15 00-20 000 hver sommer etter jeg ble atten. Satte jeg pengene på sparekonto? Neeei. Jeg hadde jo tjent dem selv. Må bruke dem på ny mobil, nye klær, sminke og tøvete investeringer som å kjøpe tjue vinglass i forskjellige neonfarger som jeg ALDRI ville vedkjennes å bruke når jeg faktisk begynte å drikke vin! På tidsreisen min skulle jeg latt den yngre meg sløse litt, men spart hvertfall 2000 hver sommer inn på sparekonto! Min fiktive sparekonto kunne glatt vært på 30 000 når jeg flyttet til Oslo.... Etter at jeg flyttet til Oslo gikk mye av sommerjobbpengene med til å betale ting som var utsatt fordi "jeg får snart sommerjobblønn". Avbetalinger og lignende. Jeg fikk aldri nyte dem, aldri spart dem. Jeg levde på forskudd, selv uten kredittkort.

Leiligheten i Oslo (Alder 20-25)
Dele en leilighet til kroner 6000 uten strøm pr mnd, er helt OK for to studenter som ikke jobber på siden av? Vi har jo samlet kr 12500 i måneden! Det går jo fiiiiint. Hvorfor måtte vi ha så stor leilighet? Hvorfor klarte vi oss ikke med mindre? Hvorfor - når vi flyttet - måtte det være 2- og 3-roms? Vi trengte ikke gjesterom som studenter, vi kunne klart oss med 1-roms! Ja, gjesterommet ble brukt kanskje totalt seks netter over disse årene av faktiske gjester, men seriøst.. Tullejente med tulleønske om å leke dukkehus fra altfor tidlig alder. Bortskjemt ugle, fy! Lev litt mer sparsommelig!

Forbrukslånet (Alder 20-23).
Jeg flyttet til Oslo og flyttet inn sammen med Herr Ugle. Her skulle vi gå på universitet og høyskole, og i den forbindelse tok jeg opp et forbrukslån på 20 000. For å kjøpe dobbeltseng og kjøkkenbord og enkelte ting vi måtte ha til vår delvis møblerte leie-leilighet. Jeg fikk foreldre til å kausjonere lånet, betalte 9% rente og hadde ca 6200kroner i "ordinære" måneder i lån/stipend fra Lånekassa. Jeg betalte rundt 1200 kroner i måneden på dette forbrukslånet, for det skulle jo bort innen to år.

Jeg valgte altså å starte studenttilværelsen med å binde opp 19,3% av min faste månedsinntekt på nedbetaling av tullegjeld.

Forbrukslånet 2 (Alder 21)
At jeg hadde såpass høy ugift på dette lånet, høy leieutgift og lite å rutte med, gjorde at lånet ble misligholdt i en periode. Mine foreldre fikk truende brev om å innfri lånet i sin helhet, og 20årige meg måtte inn på teppet til mor og far, med blikket i gulvet og haglende unnskyldninger. Løsningen ble etter avtale med banken å få avdragsfrihet til jeg var ferdig med treårig utdannelse, samt at de var trivelige nok til å øke lånet for å betale det jeg skyldte. Lånet endte dermed på 29 000 kroner + renter. Og jeg brukte tre og et halv år på å betale det ned. Det ble noen dyre møbler tilslutt.

Jeg kunne pent klart meg uten perfekt dobbeltseng med perfekt kappelaken, perfekte møbler til mitt perfekte dukkehus. Og dermed hatt råd til neste punkt:

BSU-konto (Alder 14-25)
Tenk om jeg kunne spart litt penger her? Nå hadde jeg råflaks og fikk egenkapital lagt rett i hendene via en hyggelig ugle-mann som også hadde råflaks i økonomi-lotteriet her i livet, men likevel. Jeg visste faktisk ikke hva alle fordelene med BSU var før ETTER at vi kjøpte bolig for snart fire år tilbake. Jeg var over 25 år. Og lærte hva BSU egentlig var. Inntil det tidspunktet så tenkte jeg "Næsj, tenk å binde pengene, da kan jeg ikke bruke de om det kniper, da jo!"

Sparekonto (Alder 14-25)
Statusen på min sparekonto og min ikke-eksisterende BSU-konto var kroner 29 når vi skulle kjøpe hus. Jeg burde fint kunne klart å ha minst 50 000 i bakhånd her, ved å kun ta smartere valg, ikke ved å kutte i forbruk eller spare meg til fant. Hadde jeg også levd litt mer nøysomt, så kunne jeg fint hatt 100 000 her, minst.

Forbruket i voksen alder (Alder 25 - i dag)
Etter at vi begge begynte å jobbe fulltid, og huset mirakuløst var innkjøpt, så levde vi som konger. Vi betalte så lite vi kunne på huslånet og vi handlet (og handler) på nett og kjøper etter det vi har lyst på, mer enn etter hva vi trenger. Vi lever ikke lengre på forskudd. Kreditt og avbetaling er skjellsord i huset. For en stund tilbake fikk vi rammelån på huset. Det tvang oss til å tenke litt mer langsiktig, og etter den tid har vi begynt å betale ned ekstra på huslånet. Grunnen er at vi innså at dette betydde at vi kunne ha avdragsfrihet så lenge vi ønsker, og dermed måtte ta rev i seglene for å styre økonomien selv.

Vi har fondssparing som i øyeblikket har en verdi av 5400 kroner. Det er første gang i mitt liv at jeg sparer fast på noen måte. Da jeg først begynte med fondsparing (og vi betalte minsteavdrag og renter på lånet) så rynket jeg på nesen og satte under tvil opp 250 kroner i måneden på sparing. Og var innerst inne hysterisk redd for at dette ville bety at jeg måtte ofre noe. Jeg hadde på daværende tidspunkt 18 000 utbetalt i måneden. Nå har jeg nærmere 23-24 000 utbetalt, og sparer 450 kroner i måneden på samme konto. Latterlig? Ja. Men til mitt forsvar så har vi økt innbetaling på huslånet med 4-5000 kr i måneden, og det er vår egentlige sparing.

Vi har fortsatt en lang vei å gå med forbruket. Vi skal ikke spare oss til fant, men som jeg skulle ønske at vi tenkte litt lengre enn nesetippen i blant. Til uka skal jeg selge en masse greier jeg har handlet på nett og aldri brukt på finn.no. Kanskje jeg da lærer å tenke to ganger før jeg trykker "til kassen" på ymse nettsider.

Nå skal jeg være snill med meg selv og IKKE påpeke at jeg har studielån (som nå er på rundt 165 000 kroner) til et utdannelse jeg ikke bruker i jobben min. Det kunne jeg ikke vite, og studier er fornuftige dyr.

At jeg nå sitter og venter på 30-årsdagen min, med null i kreditt, null forbrukslån, null billån og et huslån på 1,3 millioner (mindre enn 60% av boligverdien) som jeg deler 50/50 med mannen min - er råflaks. Jeg har hatt økonomiske englevinger. Hadde økonomien min vært en bil, så har jeg fyllekjørt Norge på langs, og endelig har jeg parkert i garasjen og sover ut rusen. Uten en skramme. Og akkurat som folk har behov for å endre livet sitt etter nær-døden opplevelser, så har jeg behov for å snu litt på mine økonomiske holdninger etter nær-luksusfellen deltagelse.

Første skritt på veien er innrømmelse, ikke sant?

Tips: Du eier mer enn du tror

Dersom du er blant disse uheldige som opplever at hjemmet brenner til grunnen, så er det en liten detalj de fleste ikke tenker over når de forsikrer hjem og innbo - du får kun erstattet for de gjenstandene som du husker at du eide. I enkelte tilfeller må du også overbevise forsikringselskapet om at du eide disse tingene. I tillegg til dette kan du få deg en ubehagelig overraskelse om du er underforsikret.

Jeg og min bedre, mer testosteronfylte halvdel, har bekjente som stod ovenfor denne problemstillingen. Midt i sorgprosessen over et tapt hjem, tapte minner og tapte barnebilder - så fikk de hjerneteppe. Hva eide de? Så de brukte tid på å intervjue venner og bekjente, alle som hadde vært på besøk - husker du hva som hang på veggene våre? Er det noe du bet deg merke i?

Å sjekke om du er underforsikret gjør du via ditt forsikringsselskap. Om du har for lav forsikring så kan det være at du når maks utbetaling før du har fått erstattet alt du eide, så det kan være vel verdt sine kroner å betale for rett forsikring.

Resultatet om du ikke husker alt i en sotete og nedbrent situasjon, er at du får mindre utbetalt. I dette tilfellet har jeg noen tips.

- Skriv inventarliste over alle verdifulle ting og større gjenstander.
- Ta bilder i huset, oversiktsbilder av rom, og ta bilder inn i skap og skuffer, samt på loft, kjeller og bod.
- Videofilme seg gjennom huset.
- Taksér gjenstander av høy verdi.
- Scan eller ta bilder av kvitteringer av dyre nykjøp. Kunst, fryser, høytalere, brudekjoler...
- Husk arvede gjenstander som du sjelden brukes. Servise eller bestikk fra 50-tallet?
- Husk småtingene!
- Ikke glem kjeller og loft. Tørketrommel, vaskemaskin og alle de fire store baljene fra Ikea. 

Skulle ulykken være ute og du sitter og skriver lister over alt du eide, for å få et utbetaling som sikrer at du kan kjøpe deler av ditt gamle liv tilbake, så forsøk å være systematisk. Gå gjennom rom for rom. Møbler, veggpynt, belysning, brune eller hvitevarer, duker, gardiner, innhold fra skuffer, skap og oppbevaringskister. Kjøleskapsmagnetene, barnas hobbysaker, smykker og alle settene med spapleie på badet. Du eier MYE mer enn du tror. Det er kun de som nylig har flyttet inn et sted som har en liten peiling på hvor mye de egentlig eier.  Det er ikke alt du må taksere, forsikringselskapene krever ikke bevis, men de kan trekke deg i tvil om du sier at du eide en Monet. Eller om en husstand med en mor, far og fire sønner melder inn tre kvinnebunader med tilhørende sølv.

Dine penger.no tipser om at man kan videofilme det man eier. Jeg er ikke helt enig i at det alene er det beste. Jeg ville hatt (og har!) bilder i tillegg. Vi åpnet skap og skuffer og tok bilde. Du får ikke med alt, men når du ser skapet med verktøy på nederste hylle, hobbylim og limpistol på nest nederste, så trigger det minnet ditt. Vi plasserer våre gjenstander ofte etter vane. Å se bildet av det åpne skapet kan minne deg på alle tingene i det skapet. Og trigge hukommelsen om hva disse tingene blir brukt til. Slik kan et bilde tatt inn i et åpent skap hjelpe mer enn en videosnutt der du gikk gjennom huset. Bilder er også lettere å fremkalle for lagring, dersom du ønsker dét.

Bildene, filmene og kvitteringene bør du ikke oppbevare hjemme. Du kan benytte bankboks, men jeg anbefaler å også leve digitalt og laste materialet opp på nettet. Å kun brenne det ut på en CD og legge det i bankboks er vel og bra - men husk at CD-er har begrenset levetid! Det vil være utrolig trist å tro man er sikret for å så oppdage at man ikke får åpnet media som er lagret. Minnepinner sies også å ha levetid på 3-11 år. Fordelen med å ha bilder, filmer og kvitteringer er ikke bare for å huske, men kan også brukes som bevis når erstatningen skal utmåles.

NB! Dersom du får en forsikringsutbetaling og du ikke rekker å kjøpe nytt/bygge nytt hus før årstallet skifter, så skattelegges kronene du har fått utbetalt som formue. Utrolig nok. (Kilde: Tett på nett fra VG.no.)

Fine ting å ha hjemme: Seriekoblede røyk- og brannvarslere, samt skum/CO2-apparater. For pulverapparater kan gi en dyr rengjøringsprosess - selv i rom som ikke var påvirket av brannen.



Noen som har erfaring til fine nettsteder som tilbyr gratis lagring? Sleng inn en kommentar så skal jeg legge til en liste nederst her!