Jeg har brutt pengegrensen i altfor mange år. Jeg har ikke en usunn økonomi egentlig, ingen forbruksgjeld eller kreditt, men alle er vi vanedyr. Jeg er vant til å bruke opp alle pengene jeg har, og jeg er blitt fartsblind. Det tar visst litt tid å bli fornuftig og kjøre pent...
Det beste eksempelet er når jeg og mannen fant ut her forleden av vi samlet hadde ca 1400 kr igjen på brukskontoene våre og en uke igjen til neste lønning. Da hadde vi riktignok overbetalt veldig mye inn på huslånet (rammelån, skrev litt om det i dette innlegget) så vi regnet jo med det skulle ta slutt før tiden. Vi ble enige om å forsøke å se om vi klarte å strekke disse kronene til neste lønning. Med mat i fryseren, vin i kjelleren og ingen regninger igjen å betale så skulle det gå fint.
Dagen etter fikk vi telefon fra et vennepar som ville komme på besøk på lørdagen. Lørdag formiddag virret vi rundt på butikker. Vi kjøpte dyr lammestek, dyre råvarer til middagen ellers, og vi vimset innom et bakeri og kjøpte en ferdig bakt kake til tre hundre kroner. Når vi så vimset videre og jeg smalnet i blikket ved blomsterbutikken og vurderte om jeg hadde nok på min slukne konto til å kjøpe blomster å ha på bordet, så skjedde det noe rart.
Refleksen min tok over. Før jeg fikk sukk for meg, så hadde jeg ført over 1000 kroner fra huslånet til brukskontoen min via mobilen. For vi skulle jo ha besøk, det er jo unntaktstilstand? I et øyeblikks ubetenksomhet så hadde jeg kastet sparetips ut av vinduet og falt tilbake i gamle spor.
Nei! Det er aldeles ikke noen unntakstilstand. Det er godt å skjemme seg selv bort i blant, og godt å skjemme bort venner. Og kaka smakte fantastisk og jeg er veldig glad i å være vertinne. Jeg føler ikke jeg snobber. Men jeg føler penger er litt for abstrakte for meg. Og jeg har fortsatt en liten vei igjen å gå før jeg lærer meg å respektere budsjettet.
....ikke en gang én ukes stramt mål klarte vi å holde! Pokker heller.
Når man leser det på denne måten blir man konfrontert med hvor teit denne type tenkning egentlig er xD Men når man står midt i det rasjonaliserer man pengebruket så sinnsykt. Du skriver så bra :D
SvarSlettDu må ikke være så streng med deg selv da :)
SvarSlettDet tar tid å lære nye vaner - det er ikke lett eller fort gjort, og man må gjerne gjennom en smell eller to før det å si nei til seg selv (og/eller andre) føles ok. Men det er jo nettopp der fremgangen skjer, når du kjenner på at det kanskje ikke føles så OK å ikke klare målene man har satt seg, så kanskje man velger annerledes neste gang. Ikke som i at vennemiddager skal avlyses altså ;)Men om det nivået det pengemessig er lagt på rett og slett er unødvendig høyt? Gjestene koser seg gjerne helt uavhengig av hvor mye kaken kostet :)
Neei.. skal ikke være for hard med meg selv, men banklånet er på en måte lån, buffer og sparekonto i ett. At jeg dyppet tåen ut i bufferbassenger for blomster og besøk.. når vi strengt tatt kunne laget hjemmelaget pizza og drukket vin fra egen "kjeller" i stedet.. Akk, ja. Det tar tid å lære. :)
SvarSlettHeh, føler jeg kjenner mg litt igjen her. Morsomt skrevet :)
SvarSlett